En markering i 2010 er av verdi, blant annet fordi det kan skapes nye grep, slik at vi fornyer vårt forhold til den kulturarv Bjørnson representerer.
        
Mål for markeringen 

*Å skape interesse for, innsikt og engasjement rundt BBs diktning og samfunnsmessige innsats
*Å gjøre BBs dikting mer tilgjengelig
* Å aktualisere de verdier BB sto for som dikter og samfunnsaktør

Visjon
Som visjon for den nasjonale Bjørnsonsatsningen foreslår vi følgende: "Bjørnson for vår tid" 

Formuleringen er utfordrende: vi (i vår tid) trenger Bjørnson for å forstå vår egen tid. 

Grunnpilarene vil være Dikteren og Samfunnsdebattanten

Bjørnson har etterlatt seg mer i skrift enn noen annen nordmann; fortellinger, drama, dikt, 60 tusen artikler og taler, - og 30 tusen brev. Hans nedslagsfelt var ubegrenset. Han har fungert som arketype for norske forfattere - enten som eksempel til etterfølgelse eller som skrekk og advarsel. Som menneske og dikter personifiserer Bjørnson 1800-tallets modernitet i Norge. Hvor står vi i dag i forhold til den bjørnsonske tankeverden?

Dikteren: I dag er hans verk på en og samme tid både svært kjent og helt glemt.  Sangeren Bjørnson kommer alle fremdeles i berøring med, gjennom kjente barneviser og sanger.  Bjørnson er til stede i vårt språklige dagligliv gjennom ”Ja, vi elsker”, og munnhell som ”jeg velger meg april”, uten at vi alltid vet at han er mannen bak. Fortelleren har skapt udødelige noveller som ”Faderen”; i vår bevissthet lever Synnøve Solbakken som bilde, uavhengig av den fortelling hun gav navn til. Men i bondefortellingene avslører også Bjørnson ”bygdedyret”, som dreper all kreativitet og annerledeshet. Dramatikeren kan være preget av en suggererende voldsomhet som virker fremmed på oss i dag, men i den storslagne monologen ”Bergljot”, til musikk av Grieg, møter vi dikterens grensesprengende evne til å forene lyrikk, dramatikk og fortelling. 

Bjørnson var som ingen annen del av sin tid. At mye av diktingen i dag kan virke fremmedartet har å gjøre med at den var ment å virke umiddelbart i sin tid, og at vi derfor mangler forutsetninger for å forstå den. Men vårt fjernere forhold til Bjørnson har også å gjøre med at litteraturforståelsen i de siste hundre årene har dyrket frem en estetikk som ikke alltid samsvarer med Bjørnsons. I vår tid, hvor kunsten uttrykker seg gjennom så mange ulike medier og ofte fragmentert og direkte, kan vi kanskje på ny komme Bjørnson nærmere?
 
Samfunnsdebattanten: Bjørnson var både en politisk tenker og en politisk aktivist. Som nasjonsbygger i sin tid, ville han sivilisere Norge. Samtidig markerte han seg som kosmopolitt og engasjerte seg i datidens store saker i Europa. 

Han ville ”dikte et nytt og bedre Norge” men også ”hente hjem de store orgelbrusende toner fra utlandet (Europa)”.  Bjørnson introduserte den moderne tids kampsaker med offentlig meningsdannelse gjennom avisene. Hans engasjement for enkeltmennesker, grupper av mennesker og for undertrykte folkeslag gjorde han til en kjent person i europeiske massemedier (som saken mot Alfred Dreyfus (1894-1906). På samme måten engasjerte han seg mot undertrykking av minoriteter, ungarernes mandjarisering av slovakene, ukrainernes undertrykking av rutenerne, tyskernes undertrykking av sønderjyder. Når Norge i dag engasjerer seg i internasjonale konflikter, er det da Bjørnsons ideer og personlighet vi realiserer? 

Desember 2008 - Foreløpig notat fra Den nasjonale komiteen for Bjørnsonåret 2010

Den nasjonale komiteen for Bjørnsonåret

Kultur- og kirkedepartementet (KKD) har bedt Nasjonalbiblioteket om å lede planleggingen og gjennomføringen av markeringene. Den nasjonale komiteen består av nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein (leder), direktør kulturformidling Marit Vestlie, prosjektkoordinator Knut Listerud, Nasjonalbiblioteket, professor i nordisk litteraturvitenskap Petter Aaslestad, NTNU, festivalsjef og daglig leder for Bjørnsonfestvialen Hege Newth Nouri og førstekonservator Anders Ole Hauglid, seniorrådgiver Maihaugen.