Nasjonalparkkommune
Illustrasjon_kommunestyret 2015-2019

Fra møte i kommunestyret i Gausdal 15.juni 2017

Kommunestyrets møter overføres via web og her finner en også behandlingen i etterkant. Saksdokumentene til møtet kan leses her.

Orienteringer:

  • I forbindelse med saken om lokal forskrift om tildeling av langtidsplass i sykehjem var det en orientering om saken og andre aktuelle tema innen omsorgssektoren.  Ved kvalitetsrådgiver Ole Edgar Sveen.
  • I forbindelse med saken regnskap/årsberetning/årsmelding var det en orientering med vekt på økonomi. Ved økonomisjef Marit B Homb.

Kort om sakene og resultatet av behandlingen:

Forskrift om tildeling av langtidsplass i sykehjem

Stortinget har pålagt alle landets kommuner å utarbeide hver sin lokale forskrift om retten til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig. Regjeringen har samtidig signalisert at den, etter en tid hvor man ser på erfaringene med de lokale forskriftene, vil komme med en sentral forskrift som erstatter de lokale forskriftene. Den lokale forskriften ble lagt ut til høring den 7. april med høringsfrist 8. mai. Det ligger til grunn at vurderingsmomentene (kriteriene) ikke kan være kategoriske (absolutte) nettopp fordi det skal legges vekt på hver enkelt søkers individuelle forhold og en helhetlig helse- og omsorgsfaglig vurdering av vedkommendes situasjon. Det kom inn en høringsuttalelse. Forskriftene ble vedtatt i kommunestyret skal være gjeldende fra 1. juli 2017. I saken til kommunestyret er det en grundig gjennomgang av bakgrunnen for forskriften og om utviklingen i helse- og omsorgssektoren generelt, og de vurderinger som ligger til grunn ved saksbehandlingen av søknader og tildeling av helse- og omsorgstjenester. Les gjerne saken på kommunens hjemmeside.

Årsregnskap- årsberetning og årsmelding for 2016

Kommunens regnskap og årsberetning for 2016 ble enstemmig vedtatt, og kommunens årsmelding for 2016 ble enstemmig tatt til etterretning. Kommunens regnskap for 2016 ble avlagt med et mindreforbruk på 10 873 660,44 kr. Dette ble satt av på disposisjonsfondet. Kommunens årsmelding går igjennom hva kommunen har fått til innenfor de økonomiske rammer, og i forhold til mål en hadde satt seg for 2016 innenfor samfunnsutviklingsområdet, tjenesteområdet og medarbeiderperspektivet.

Overføring av overskudd/underskudd 2016 - enhetene

Praksisen med overføring av overskudd/underskudd fungerer slik at enhetenes overskuddsfond er med på å ta uforutsette utfordringer og svingninger mellom år. Tilsvarende må enheter som har underskudd som hovedprinsipp trekke med seg hele eller deler av dette. Det blir foretatt konkrete vurderinger for den enkelte enhet og de årsaksforhold som foreligger. Saken ble enstemmig vedtatt.

Overføring av ubenyttede investeringsmidler fra 2016 til 2017, budsjettendring

Det fremmes hvert år en sak der ubenyttede investeringsmidler fra tidligere år legges inn på nytt i inneværende års budsjett. Det er laget en oversikt der det vises hvilke midler som ble redusert i investeringsbudsjettet i desember 2016 og hvilke midler som for øvrig ikke ble benyttet i regnskapsåret 2016. Disse to beløpene totalt sett utgjør 122,6 mill. kr og danner grunnlaget for den rebudsjetteringen som det legges opp til i denne saken. Hvilke prosjekter det gjelder og øvrige detaljer framgår av vedlegg til saken som en kan finne på kommunens hjemmeside under fanen politikk - møtekalender.

Økonomi- og aktivitetsrapport for 1. tertial 2017

Tertialrapporten angir status på vedtatte mål og fokusområder i 2017, opp i mot vedtatt strategiplan og årsbudsjett 2017. Dette gjelder både for tjenestene, medarbeiderperspektivet og økonomien. Det rapporteres på kjente forhold som kan gi avvik i regnskapet i forhold til vedtatt budsjett. Rapporten ble enstemmig tatt til etterretning. Det ble foretatt noen mindre budsjettjusteringer i hovedsak knyttet til Stortingets budsjettforlik som ble klart etter at kommunestyret behandlet årsbudsjettet.

Rapportering i henhold til finansreglementet per 30.04.2017

Rapporteringen til kommunestyret er i tråd med kommunens vedtatte reglement for finansforvaltningen. Det rapporteres fast tre ganger i løpet av året på hvordan kommunens likvider forvaltes og tilsvarende for låneporteføljen. Eventuelle avvik fra reglementet skal framgå. Saken ble enstemmig vedtatt.

Oslo katolske bispedømme – omgjøring av kommunale tilskudd for årene 2011-2015

Bakgrunn for saken er at Oslo katolske bispedømme ble stevnet inn av fylkesmannen i Oslo og Akershus for å ha mottatt for mye statstilskudd for årene 2011- 2014. Dette på bakgrunn av uriktige medlemsopplysninger. Saken har vært gjennom første runde i rettsvesenet, og fylkesmannen i Oslo og Akershus fikk der medhold. Saken er imidlertid anket og skal opp i lagmannsretten for endelig avgjørelse. I denne prosessen har KS Advokatene tilbudt kommunene bistand både med beregning, inndriving og eventuelle prosessuelle handlinger. For å kunne følge opp i forhold til eventuelle feilutbetalinger til Oslo katolske bispedømme, har KS bedt kommunene om at vedtakene for årene 2011-2015 begjæres omgjort. Kommunestyret vedtok enstemmig følgende: "Omgjøring av vedtak: Med bakgrunn i at Oslo Katolske bispedømme er dømt i Tingretten for å ha operert med for høyt antall medlemmer, mener Gausdal kommune at vedtak om tildeling av tilskudd for årene 2011-2015 er ugyldig og skal omgjøres, jamfør forvaltningslovens § 35, 1. ledd bokstav c)." 

Ny utomhusplan for Fjerdum skole og barnehage

Som ledd i arbeidet med ombygging og utbygging av Fjerdum skole og barnehage er det gjennomført en detaljplanlegging av skolens og barnehagens utearealer, med en bred involvering av interessentene i prosjektet. Som en følge av denne prosessen er en ny utenomhusplan utarbeidet, og den omfatter et større område og flere tiltak enn hva som lå i konkurransegrunnlaget. Deler av tiltakene kan gjennomføres på sikt, og således utenfor det igangsatte byggeprosjektet. Kostnadsrammen for byggeprosjektet er økt med 5,3 mill. kroner. Og inndekning ble samtidig vedtatt, uten ytterligere låneopptak. I tillegg ble det vedtatt å utrede muligheten for å øke antall ladestasjoner for e-bil fra 2 til 6.

Oppfølging av politiske vedtak per 30. april 2017

Rapporten er lagt fram av kontrollutvalget, og er utarbeidet i henhold til de retningslinjer som er gitt av kontrollutvalget og kommunestyret. Blant annet innebærer dette at kontrollutvalget vurderer hvorvidt fremdriften av de enkelte sakene er tilfredsstillende. Rapporten ble enstemmig vedtatt i kommunestyret.

Revisjonsrapporten "Internkontroll i byggesaksbehandlingen"

Følgende ble enstemmig vedtatt:

  1. Kommunestyret tar revisjonsrapporten "Intern kontroll i byggesaksbehandlingen" til orientering.
  2. Kommunestyret noterer seg at revisjonsrapporten viser at Gausdal kommune har en rekke tiltak som bidrar til at saksbehandlingen gjennomføres i samsvar med lover og regler. Videre noteres at rådmannen i stor grad allerede har tatt tak i revisjonens anbefalinger for ytterligere å styrke den interne kontrollen, og at anbefalingene blir fulgt opp.

Revidert forskrift for kommunal revisjon for husholdninger og fritidsboliger

Den viktigste grunn for revisjonen av forskriften er å legge forholdene til rette for at husholdningene kan kildesortere glass- og metallemballasje hjemme i egen dunk. Forskriften ble enstemmig vedtatt.

Detaljregulering for deler av H16, S3, S2F, H27 og H33 på Skei sør – ny behandling av S2F

Ved behandling av kommunestyret i sak 49/16 ble delområde 3 S2F utsatt i påvente av helhetlig vurdering av arealbruken næring/fritid i kjerneområdet på Skei. Etter at utvalgsrapporten om utvikling av Skeikampen sentrum er behandla, fremmes detaljreguleringsplan for S2F for ny behandling. Kommunestyret gjorde følgende enstemmige vedtak: «I henhold til Plan- og bygningslovens § 12-2 vedtas foreliggende detaljreguleringsplan for del av S2F på Sør-Skei, som vist på plankart med tilhørende planbeskrivelse og planbestemmelser.» Se kommunens hjemmeside – politikk – møtekalender for nærmere detaljer.

Detaljreguleringsplan for Gjefselykkja på Skei – 2. gangs behandling

Tiltakshaver for detaljreguleringen er Høifjeldssantoriet i Gausdal. I kommunedelplan for Skei, vedtatt 17.06.2010 ligger området som ønskes regulert inne som hhv. boligområde B3 og LNF-område. Formålet med planarbeidet er å endre formål fra eksisterende bolig til fritids- og turistformål (utleie), samt legge til rette for adkomst og utleieenheter på tufta til tidligere Gjefsen seter. Planområdet dekker et areal på ca. 13,5 daa. Kommunestyret vedtok å godkjennes foreliggende detaljreguleringsplan for «Gjefselykkja», som vist på plankart med tilhørende planbeskrivelse (se kommunens hjemmeside – politikk – møtekalender) med noen endringer i bestemmelsene.

Utbyggingsavtale for Gjefselykkja på Skei

Forslag til utbyggingsavtale i tilknytning til reguleringsplan for Gjefselykkja på Skei har ligget ute til offentlig ettersyn. Det er ikke kommet noen merknad. Avtalen ble enstemmig vedtatt.

Interpellasjon om trygghetsalarmer i Gausdal kommune
Fra Jon Arild Sagheim, Gausdal Sp.

«Det er de siste årene satset mye på velferdsteknologi i mange norske kommuner, og digitale løsninger er på full fart inn, også i Gausdal. Den nye teknologien skal gi brukerne økt trygghet, slik at de kan bo hjemme og føle seg trygge så lenge som mulig.

Variasjon i mobil- og bredbåndsdekningen rundt om i landet er stor, også innenfor bebygde områder. For landområder er dekningsgraden 86 prosent, og innenfor disse områdene finnes det boliger der signalstyrken er for svak til å benytte trygghetsalarm. Nasjonale kommunikasjonsmyndigheter vil ikke pålegge operatørene å skaffe mobildekning i hver krik og krok. Mitt spørsmål til ordfører blir da: kan alle som har, eller eventuelt får, en trygghetsalarm i Gausdal føle seg trygge på at signalene er sterke nok, uansett hvor i bygda de bor?»

Rådmannen svarte:
Vi har over 150 trygghetsalarmer i Gausdal som alle sender og mottar signaler over mobiltelefonnettet. (Unntaket er fem alarmer som er koplet gjennom bredbånd hos brukeren, fordi de gamle alarmene var koplet slik.)

Ved svakt signal er det mulig å kople til en ekstern antenne, men det har ikke vært nødvendig hos de som hittil har fått alarm tilkoplet mobilnettet hos oss.

Trygghetsalarmene sender signaler over GSM-nettet (2G). GSM er det eldste nettverket og dekker praktisk talt hele landet. Dette nettet kan fungere selv om 3G- og 4G-nettet er ute. Det er opplyst at mobilnettet hadde vært nede i deler av kommunen nå i pinsehelga.

En digital alarm sender et servicesignal hvert minutt når den fungerer som den skal. Hvis dette signalet uteblir, går det en alarm i sentralen som da automatisk sender en SMS til mobiltelefonen til vakthavende person i kommunen (til vanlig vaktmesteren med ansvar for hjelpemiddellageret). Så når mobilnettet faller ut eller strømmen blir borte, slik at en trygghetsalarm ikke fungerer, sendes en melding til ansvarlig person. I tillegg kan vi gå inn på loggen til alarmene og sjekke om det har vært noe spesielt med noen av dem.

Første arbeidsdag etter pinsen (når mobilnettet skal ha vært nede i deler av kommunen) sjekket vaktmesteren loggen uten å finne noen feil. Han hadde heller ikke fått melding om feil på telefonen. Dette tyder på at alle alarmene fungerte som de skulle og sendte servicesignaler som normalt. Dvs. at GSM-nettet må ha fungert.

Rutiner hvis alarmene svikter (pga. strømbrudd eller havari av mobilnettet):
Når hjemmetjenesten får melding om at alarmer ikke fungerer i et visst område, gjennomfører de tilsyn med de aktuelle pasientene. Tjenesten går i dialog med pasienter og pårørende for å finne en løsning der det er behov for spesielle tiltak som hyppige tilsyn.  

Når det gjelder bredbånd vises til kommunestyrets møte 23. februar 2017 der det var følgende orientering: «Om bredbåndssituasjonen og hvordan regionen jobber med den saken. Ved næringsutvikler Dag Høiholt-Vågsnes.»  

Også i Gausdal vil det bli bedre bredbåndsdekning enn det er i dag. Men hele kommunen vil nok ikke bli dekket med fiber. Derfor ser vi på løsninger hvor mobilt bredbånd går gjennom stasjonære 4G- og 5G-rutere.  

Det er vanskelig å anslå dekningsgraden når dette er gjennomført, men i sum vil de to teknologiene forventes å ha tilnærmet 100 % dekning der det er fastboende. I enkelte tilfeller vil det kunne være behov for å montere en antenneforsterker hos abonnenten.