Orienteringer:

  • Gausdal og Langsua – potensial for næringsutvikling, ved næringsutvikler Dag Høiholt-Vågsnes.
  • Besøksstrategi for Langsua, ved nasjonalforvalter Morten Liebe.

Kort om sakene og resultatet av behandlingen:

Tilbakekjøp av eiendom i Heggen boligfelt - G/BNR 132/170
Gausdal kommune har fått en henvendelse fra USBL om kjøp av deres eiendom i Heggen-feltet i Follebu. USBL har godkjent rammetillatelse for oppføring av 11 tomannsboliger på eiendommen. Kommunestyret vedtok at Gausdal kommune går i forhandlinger med USBL for tilbakekjøp etter betingelser angitt i kjøpekontrakt datert 25.03.2008.

Prosjektering av tiltak i Follebu – overvannshåndtering og Heggen boligfelt
Det er den uavklarte situasjonen med overvann som har gjort at en ikke har kommet i gang med det nye boligfeltet Heggen 4. Regionale myndigheter, bl.a. NVE, krever at vi kan dokumentere at vi har kontroll på overvannet, og har avsatt nødvendige areal for å ta hand om det. Prosjektering av handtering av overvatn avgrenses i denne omgang til det som anses nødvendig for utbygging av boligfeltet. Fastsetting av kostnadsramme for tiltak blir tatt opp i egen sak eller i budsjett for 2018. Det blir også lagt fram en sak om fastsetting av tomtepriser i kommunale boligfelt, med bakgrunn i utbyggingskostnadene for nye felt.

Kommunestyret gjorde dette vedtaket: Arbeid med detaljprosjektering og anbudsinnhenting for utbygging av Heggen boligfelt trinn 4 settes i gang. For tiltak med handtering av overvatn avgrenses prosjekteringa i samsvar med det som har direkte påvirkning på forholda ved Heggen boligfelt.

IKOMM – nye kommuner inn på eiersiden
Saken er unntatt offentlighet, mens vedtaket er offentlig. Det enstemmige vedtaket er som følger:

  1. Ordføreren bes undertegne transaksjonsavtale inntatt som vedlegg 1 på vegne av Gausdal kommune.
  2. Ordføreren bes undertegne aksjonæravtalen inntatt som vedlegg 2 på vegne av Gausdal kommune.
  3. Ordføreren bes stemme for forslag til nye vedtekter inntatt som vedlegg 3 på vegne av Gausdal kommune.
  4. Det legges som forutsetning for vedtaket at kommunene Øyer, Gausdal og Lillehammer fatter likelydende vedtak.

Høring om handlingsprogrammet for fylkesvegnettet 2018-2021

Forslag til handlingsprogram for fylkesvegnettet 2018 – 2021 er sendt på høring. Ingen av tiltakene som kommunestyret prioriterte i sitt innspill til programmet er kommet med. Som svar på høringen gir Gausdal kommunestyre slik uttalelse:

Med unntak av to vedlikeholdsprosjekter, registrerer Gausdal kommune med beklagelse at vi heller ikke denne gangen er prioritert i forslaget til handlingsprogram for fylkesvegene. Gausdal har ingen riksveger, og med over 150 km med fylkesveger utgjør de hovedtyngden av vegnettet i kommunen.

Kommunestyret har prioritert ni tiltak som innspill til handlingsprogrammet. Øverst på denne listen er en strekningsvis utbedring av fv. 318 Berge – Jevanhaugen.Fv. 318 fra Berge til Jevanhaugen har grusdekke, og vegen har en meget enkel standard.

Vegen har dårlig grøftestandard og utilstrekkelig overbygning som gir dårlig bæreevne. For trafikantene er det i tillegg et problem at vegen er smal og svingete. I perioder med nedbør og i teleløsningen er vegen nesten ikke farbar. Det er bl.a. eksempler på tyngre kjøretøy som rett og slett har kjørt seg ned i vegbanen.

Vegens dårlige standard har vært et tema i årevis. Vegvesenet hadde et orienteringsmøte med beboerne langs vegen helt tilbake på 1970-tallet med tanke på utbedring. Siden har det flere ganger vært planer for tiltak og det er bl.a. gjennomført oppmålinger uten at noe mer konkret har skjedd. Beboerne/brukerne av vegen opplever stor frustrasjon over vegsituasjonen. De har henvendt seg til både kommunen, vegvesenet, fylkeskommunen og media om dette, uten resultat.


Fylkesutvalget har prioritert trafikksikkerhet og regional utvikling/framkommelighet som to av hovedpunktene i utarbeidelsen av handlingsprogrammet for fylkesveger i 2018 – 2021. Fv. 318 oppfyller ikke kravene som stilles for sikker og trygg ferdsel. Dette er en strekning som i tillegg til privattransport har betydelig tungtransport ifbm næringsvirksomhet i området, og det er også skolerute.

Vi vil med dette henstille fylkeskommunens politikere til å prioritere tiltak langs vegen. Det politiske miljøet i Gausdal har i mange år hatt utbedring langs strekningen høyt på agendaen, og prioritert den inn til fylket. I de prioriteringer som er gjort av fylkeskommunen føler vi at Gausdal har kommet dårlig ut de senere årene, og mener at dette er et godt og nødvendig prosjekt å bevilge midler til.

Et av regjeringens hovedmål for transportpolitikken er å bedre framkommelighet for personer og gods i hele landet. Denne utfordringen må fylkeskommunen som en av landets viktigste vegeier ta alvorlig, og sørge for at veger med en standard tilhørende et annet århundre løftes opp til et akseptabelt nivå.

Høring av idefaserapport – framtidig sykehusstruktur for Sykehuset Innlandet HF

Dokumenter og rapporter i saken er tilgjengelig her. Gausdal kommunestyre fattet dette vedtaket som sitt høringsinnspill:

Høringsbrevet inneholder konkrete spørsmål som høringsinstansene blir bedt om å ta stilling til. Høringssvaret er utformet i tråd med dette, nummerert som spørsmålene i høringsbrevet.

1. Gausdal kommune er opptatt av at innbyggerne også i framtiden skal ha et samlet helsetilbud som oppleves som trygt og likeverdig. Det forutsetter en god balanse mellom hensynet til medisinskfaglig kvalitet og kompetanse og nærheten til pasienten. Et godt prinsipp er å sentralisere det en må, og desentralisere det en kan.

Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer kommuner har gjennom Helseregion Sør- Gudbrandsdal bygget opp en rekke interkommunale tilbud og et godt faglig samarbeid med spesialisthelsetjenesten ved SI Lillehammer. Blant annet er den interkommunale intermediæravdelingen ved Lillehammer helsehus nylig godkjent som utdanningsinstitusjon for leger i spesialisering i geriatri.

I samarbeid med idretten og Høgskolen i Innlandet er vi i ferd med å bygge opp kompetanse innen idrettsmedisin, blant annet for å bygge opp under Lillehammer som en komplett vintersportsregion. Lillehammer kommune som vert for det interkommunale legevaktsamarbeidet i regionen er i ferd med å bygge et nytt og avansert legevaktbygg i tilknytning til SI Lillehammer, der samarbeidet med sykehuset var utslagsgivende for valg av plassering.

I samhandlingsreformen er det lagt opp til at flere rehabiliteringsoppgaver etter hvert skal overføres til kommunene. Dette er tilbud som må utvikles under veiledning av spesialisthelsetjenesten, men som kommunene etter hvert kan overta ansvaret for, og som eventuelt kan plasseres i frigjorte arealer ved dagens sykehus. Samme modell bør også vurderes på andre områder. Finansieringen kan enten skje gjennom nasjonale endringer i oppgavefordelingen mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, eller som lokale avtaler om kjøp og salg av tjenester som det er viktig for kommunen å beholde lokalt. En videreutvikling av samarbeidet om oppgavefordeling og overføring av oppgaver i årene framover kan ikke være avhengig av hvilken sykehusmodell som velges. Tvert imot, gjennom å prioritere disse prosessene løpende vil det skapes trygghet i befolkningen om et godt og nært helsetilbud uavhengig av struktur.

2. Gausdal kommune støtter en justert modell 1A, det vil si ett hovedsykehus med alle funksjoner ved Mjøsbrua og noe virksomhet i Elverum, Hamar, Gjøvik og Lillehammer. Det legges til grunn at poliklinisk virksomhet og dagbehandling og eventuelt døgntilbud videreføres ved alle eksisterende sykehus i hele regionen, og at dette følges opp tilstrekkelig investerings- og driftsmidler fram mot 2040. Gausdal kommune presiserer viktigheten av at eksisterende sykehustilbud opprettholdes og videreutvikles frem til en endelig sykehusstruktur er på plass. Endringer i tilbud på kort og mellomlang sikt må skje i tråd med vedtak om endelig struktur. Videre må det til en ressursmessig og faglig videreutvikling av de lokalmedisinske sentrene.　

Statlige føringer tilsier at et eventuelt nytt hovedsykehus skal ligge i en by. Vi mener andre hensyn bør veie tyngre i denne saken, men dersom de statlige føringene om plassering av hovedsykehus skal følges, mener Gausdal kommune at hovedsykehuset må̊ lokaliseres i Lillehammer.

3. Med utgangpunkt i at det foreligger en tydelig faglig anbefaling om å samlokalisere psykisk helsevern og rus med de somatiske sykehusfeltene, bør sentralsykehusfunksjonene overføres fra Sanderud og Reinsvoll til nytt hovedsykehus. På samme måte som for de somatiske sykehusene må det vurderes hvilke tilbud som fortsatt kan og bør ligge desentralt. Det bør også vurderes om disse tilbudene eventuelt kan samlokaliseres med de somatiske tilbudene som blir værende i Mjøsbyene.

4. I konseptfasen må det vurderes hvilke akuttfunksjoner, eksempelvis knyttet til indremedisin, som skal ligge igjen i nåværende sykehus. I konseptfasen må også det betydelige antall fritidsinnbyggere i Innlandet vektlegges. Med utgangspunkt i regionens rolle som turist- og aktivitetsdestinasjon, med mange tilreisende, stor hyttebefolkning og mange nasjonale og internasjonale bredde- og toppidrettsarrangement, er det viktig å sikre et godt tilbud innen akutt ortopedi. Gausdal kommune vil presisere viktigheten av å ivareta spisskompetansen som er bygd opp ved dagens sykehus.

5. Gausdal kommune viser til at det for to-sykehusmodellene bare er alternativ 2B, med Lillehammer og Elverum som store akuttsykehus og med de akutte områdefunksjonene samlet på Lillehammer, som er «liv laga» i henhold til Helsedirektoratets kriterier.

6. Gausdal kommune er opptatt av at SIHF vektlegger en balansert utvikling i regionen. Investeringer av den størrelsen det her er snakk om er en stor mulighet for næringslivet i Innlandet, og SIHF bør allerede i planleggingsfasen legge opp til en prosess der lokale bedrifter får anledning til å kvalifisere seg inn mot kommende oppdrag. En plassering av hovedsykehuset utenfor et eksisterende bysentrum, slik justert alternativ 1A legger opp til, skaper utfordringer når det gjelder trafikk og utslipp av klimagasser. Selv om den teknologiske utviklingen forventes å redusere utslippene knyttet til transport betydelig fram mot det tidspunkt et nytt sykehus kan settes i drift, er det fortsatt nødvendig å sørge for gode kollektivløsninger som en del av prosjektet.