Fra møte i kommunestyret i Gausdal 27.august 2015

Kort om sakene og resultatet av behandlingen:

 

Korps i skolen

Det 3-årige samarbeidsprosjektet Korps i skolen (KIS) ble avsluttet våren 2015, i tråd med prosjektplan fra 2012. Prosjektet har gått ut på å tilby alle 3. klassinger obligatorisk klassekorps undervisning i henhold til kompetansemål for musikk i kunnskapsløftet. Instruktører fra kulturskolen har samarbeidet med grunnskolelærere om å gjennomføre prosjektet. Saken omhandlet sluttevaluering av prosjektet, samt drift av korpset i en overgangsperiode. I tillegg vedtok kommunestyret at kulturskolen i samarbeid med musikkforeningene skal vurdere tiltak for å stimulere til rekruttering til korpsaktivitet. Videre skal det i forbindelse med behandling av budsjett for Gausdal kommune vurderes om det skal ytes et økonomisk tilskudd til de som eventuelt påtar seg ansvar for videre drift av korpset.

Vedtaket i sin helhet:
1.    Kommunestyret tar evaluering av prosjekt Korps i skole til orientering.

2.    Kulturskolens drift av skole- og juniorkorps i perioden 1.8. – 31.12.15 finansieres av kulturskolens fondsmidler som tidligere er avsatt til formålet Korps i skole.

3.    Kulturskolen vurderer tiltak for å stimulere til rekruttering til korpsaktivitet i samarbeid med musikkforeningene. I forbindelse med budsjettbehandlinger for 2016 og påfølgende år, vurderer kommunestyret å yte et økonomisk tilskudd til musikkforeningen eller foreldregruppen som eventuelt påtar seg ansvar for videre drift av korpset.

 

Reglement for politiske utvalg for perioden 2015 – 2019

Politisk organisering for Gausdal kommune for neste kommunestyreperiode ble vedtatt av kommunestyret 25.06.2015. Med bakgrunn i dette, er gjeldende reglement for de ulike politiske utvalg revidert. De vedtatte endringene omhandler bl.a. de folkevalgtes taushetsplikt i forbindelse med behandling av saker unntatt offentlighet, samt virkeområde for den nye tjenestekomiteen som erstatter dagens komité 1 og komité 2. I tillegg er det gjort noen redaksjonelle endringer i det eksisterende reglementet. Kommunestyret vedtok reglement for politiske utvalg for perioden 2015 – 2019.

Arbeidsvilkår for folkevalgte – kommunestyreperioden 2015 – 2019

Etter kommunestyre- og fylkestingsvalget i år vil det bli konstituert et nytt kommunestyre. Gjeldende kommunestyre skulle i denne saken ta stilling til arbeidsvilkår for de folkevalgte for neste kommunestyreperiode. Bestemmelser knyttet til arbeidsvilkår for folkevalgte i Gausdal kommune er nedfelt i et reglement, og dette reglementet skal revideres. Arbeidsvilkår omfatter bl.a. godtgjørelser til ordfører og varaordfører, samt ledere og medlemmer av faste politiske utvalg, møtegodtgjørelser og kompensasjon for tapt arbeidsinntekt. I tillegg kommer andre typer vilkår, som eksempelvis rammer for avholdelse av politiske møter.

Kommunestyret vedtok i denne saken at ordførers godtgjøring i neste periode skal tilsvare stortingsrepresentantenes godtgjøring, som er en ordning som praktiseres i mange norske kommuner. Ettersom de øvrige godtgjøringer er en prosentvis sats av ordførers godtgjøring, innebærer dette en endring også for disse. I tillegg har kommunestyret tatt stilling til godtgjøringssatsene for de ulike politiske utvalg.

Møter i de faste utvalgene skal i neste kommunestyreperiode fortrinnsvis gjennomføres på dagtid. Kommunestyremøtene skal fortsatt normalt avholdes siste torsdag i måneden, med oppstart kl 18.

Vedtaket i sin helhet:
1.    Kommunestyret vedtar reglement for arbeidsvilkår for folkevalgte for kommunestyreperioden 2015 – 2019, med de presiseringer som fremgår av vedtakspunktene 2 - 8.
2.    Ordførers godtgjøring for kommunestyreperioden 2015 – 2019 skal tilsvare stortingsrepresentantenes godtgjøring. Godtgjøringen justeres årlig i tråd med Stortingets satser per 1.1.
3.    Kommunestyret vedtar følgende satser for fast godtgjøring for varaordfører, samt ledere og medlemmer av ulike faste utvalg for kommunestyreperioden 2015 – 2019:

Varaordfører, 10 % av ordførers godtgjørelse i tillegg til formannskapsgodtgjørelse.
Formannskapsmedlemmer,     4 % av ordførers godtgjørelse.
Leder av planutvalget,         6 % av ordførers godtgjørelse.
Planutvalgets medlemmer,         2 % av ordførers godtgjørelse.
Leder av tjenestekomité,         4 % av ordførers godtgjørelse.
Medlemmer av tjenestekomité,     2 % av ordførers godtgjørelse
Leder kontrollutvalget,         4 % av ordførers godtgjørelse.
Leder av klagenemnda,         2 % av ordførers godtgjørelse

4.    Kommunestyret vedtar følgende satser for møtegodtgjørelse for kommunestyreperioden 2015 – 2019:

• Faste kommunestyremedlemmer, møtegodtgjørelse tilsvarende 1 promille av ordførers godtgjøring per møte.
• Faste medlemmer av kontrollutvalget, møtegodtgjørelse tilsvarende 1 promille av ordførers godtgjøring per møte.
• Faste medlemmer av klagenemnda, møtegodtgjørelse tilsvarende 1 promille av ordførers godtgjøring per møte.
• Vararepresentanter som møter i faste politiske utvalg, med unntak av formannskapet, møtegodtgjørelse tilsvarende 1 promille av ordførers godtgjøring per møte.
• Vararepresentanter som møter i formannskapet, møtegodtgjørelse tilsvarende 2 promille av ordførers godtgjøring per møte.
• Nestleder i utvalg som fungerer som møteleder, møtegodtgjørelse tilsvarende 2 promille av ordførers godtgjøring per møte.

5.    Maksimal timesats for udokumentert inntektstap settes til 0,175 promille av ordførers godtgjørelse. Maksimal dagsats for udokumentert inntektstap settes til 1,4 promille av ordførers godtgjørelse. For øvrig vedtas bestemmelser knyttet til legitimert og ulegitimert inntektstap som fremgår av vedlagt forslag til reglement § 8.

6.    Ordinære kommunestyremøter avholdes normalt siste torsdag i måneden, med oppstart kl 18.00. Ordfører kan i spesielle tilfeller beslutte at kommunestyremøter flyttes til dagtid, eksempelvis når større saker skal behandles eller der saklisten er spesielt omfattende.

7.    Møter i formannskap, planutvalg, kontrollutvalg og tjenestekomité gjennomføres fortrinnsvis på dagtid, og inngår i fast årlig møtekalender.

8.    Ved sammenhengende tjeneste over 1 uke på full tid som ordfører, settes varaordførers godtgjøring lik ordførers godtgjøring for den aktuelle perioden. Dette gjelder ikke ved ordførers ferieavvikling. Varaordfører trekkes i slike tilfeller for den faste godtgjøringen knyttet til vervet som varaordfører i samme periode.

9.    I tilfeller der opposisjonsleder representerer Gausdal kommune på møter, konferanser, befaringer, arrangementer e.l. på direkte oppdrag fra kommunestyret, formannskapet eller ordfører, innvilges møtegodtgjøring tilsvarende 1 promille av ordførers godtgjøring i tillegg til tapt arbeidsfortjeneste. (til § 6).

10.    Eventuelle merkostnader knyttet til økte godtgjøringer for ordfører, varaordfører, samt ledere og medlemmer av ulike faste utvalg, legges inn i budsjett 2016. Merkostnader for 2015 dekkes ved bruk av fond.

 

Dialogprosessen i Gausdal kommune 2015- 2019

Innbygger- og brukermedvirkning er et sentralt element i plan- og styringssystemet i Gausdal kommune. Hensikten med saken er å klargjøre hvilke arenaer for medvirkning
knyttet til tjenesteutvikling og tjenestekvalitet Gausdal kommune skal ha -på systemnivå -
for neste kommunestyreperiode. En tydeliggjør også de folkevalgtes rolle i ulike medvirkningsarenaer. Det anbefales at de politiske arenaene for medvirkning vurderes hvert fjerde år som en del av evalueringen av politisk struktur.

Vedtak i sin helhet:
1.    Dialogprosessen som en del av styringssystemet i Gausdal kommune, vedtas slik den går fram av vedlegget.
2.    Dialogprosessen vurderes hvert fjerde år som en del av evalueringen av politisk struktur.
3.    Tjenestekomiteen utarbeider en kort rapport med oppsummering av de viktigste konklusjoner fra de enkelte dialogmøter, som utgangspunkt for dialogseminaret og til bruk i det videre politiske arbeidet.

 

Høring – plan for videregående opplæring i Oppland

Oppland fylkeskommune har utarbeidet forslag til dimensjonering og tilbud i videregående skoler. Forslaget er sendt ut på høring. Ettersom høringsfristen var 21.8., sendte Gausdal kommune formannskapets vedtak i saken som høringssvar, med forbehold om at kommunestyret opprettholdt dette vedtaket.

I høringsdokumentet opplyser Oppland fylkeskommune at det i vurderingen av struktur for videregående opplæring er sentralt å imøtekomme de unges ønsker om utdanningsprogram, skape skoler med et inkluderende læringsmiljø og samtidig dekke det lokale næringslivets og samfunnets behov for kompetanse. Med bakgrunn i dette er det foreslått en del endringer som affekterer Gausdal kommune og Lillehammer-regionen, og flere av disse har Gausdal kommune i sitt høringssvar tatt stilling til.

Vedtaket i sin helhet:
1.    Gausdal kommune sender følgende høringssvar knyttet til fremtidig dimensjonering og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Oppland:

Videregående opplæring skal møte elevenes ønsker og behov, men først og fremst må videregående opplæring møte det behovet for kompetanse regionen har i fremtiden. Det er utfordrende å definere fremtidige behov, spesielt fordi den teknologiske utviklingen vil føre til at yrker forsvinner, mens nye og i dag til dels ukjente kommer til. Skoleverket må derfor også vurdere hvilken kompetanse elevene vil trenge på lengre sikt, samt hvordan denne best kan bygges.

Gausdal kommune har følgende kommentarer til forslagene i høringsdokumentet:

Kapittel 5.4. Helse og oppvekst
Kommunene har et prekært fremtidig behov for fagarbeidere, ikke minst innenfor helse. Andelen eldre øker og andelen av befolkningen i arbeidsfør alder minker. Når det gjelder fagutdanning innen helse og oppvekst, og helse spesielt, er det Gausdal kommunes oppfatning at det videregående opplæringstilbudet må dimensjoneres til å utdanne et økt antall fagarbeidere. Gausdal kommune støtter derfor en utvidelse av tilbudet innenfor helse- og oppvekstfag i regionen.

Kapittel 5.6 Naturbruk
Utdanningsprogrammet naturbruk foreslås lagt ned ved Gausdal videregående skole, og dette skal for fremtiden kun tilbys ved Lena-Valle vgs. Bakgrunnen for dette opplyses å være få søkere og få elever over flere år. Fylkeskommunen ser ingen tydelig sammenheng mellom naturbrukselevenes valg av utdanning og senere utdanningsløp og yrkeskarriere. Naturbruk velges derfor av mange elever som en alternativ vei til studiekompetanse. De som rekrutteres til landbruksnæringen går i stor grad på andre programområder enn de tradisjonelle landbruksfagene. I følge fylkeskommunens mandat skal utdanningstilbudet ses i sammenheng med samfunnets og næringslivets behov. Det er forståelig at det er vanskelig å opprettholde et tilbud med lite søkergrunnlag. Samtidig er landbruk en viktig næring for Gausdal kommune og for regionen. Det ville derfor ha vært ønskelig om fylkeskommunen kunne se på muligheter for å gjøre programmet mer attraktivt, og således øke rekrutteringen fremfor å legge det ned. Det er Gausdal kommunes oppfatning at behovet for næringen og samfunnet bør være styrende for studietilbudet, og at man således bør forsøke å styrke interessen for faget hos unge som ønsker seg en fremtid i landbruksnæringen.

Kapittel 5.8 Service og samferdsel
Reiseliv er en annen viktig næring i vår region. Å utlyse programområdet som et treårig løp som fører frem til studiekompetanse vil derfor være et positivt tiltak.

Kapittel 5.10. Musikk, dans og drama
Lillehammer-regionen har en betydelig kulturnæring og kulturliv. Regionssenteret Lillehammer har filmutdanning på HiL, og regionen har i tillegg flere aktører innenfor filmproduksjon, markante kulturinstitusjoner og museer, samt et mangfold av utøvere innenfor ulike kunstneriske uttrykk. Oppstart av «Lillehammer International Performance School» er under planlegging, og skolens målsetting er å gi talenter kompetanse til å ta de nødvendige stegene for å bli profesjonelle utøvere. Med bakgrunn i dette ville det vært ønskelig om det i Lillehammer regionen kunne gis et fullverdig tilbud innenfor musikk, dans og drama. Gausdal kommune støtter Lillehammer kommunes ønske om å få etablere et slikt utdanningsprogram ved Lillehammer videregående skole.

Kapittel 7. Rekruttering av voksne
I høringsutkastet foreslås at det ved ledig kapasitet åpnes opp for at voksne med rett kan tildeles plass i videregående skoler. Gausdal kommune mener at dette er et riktig tiltak. Det vil over de neste 15 årene bli stadig færre innbyggere i yrkesaktiv alder for hver innbygger på 80 år og over. Med bakgrunn i dette vil det bli nødvendig å ta i bruk de arbeidskraftressurser som finnes, både ved arbeidsinnvandring, sysselsetting av flyktninger og kvalifisering av personer som står utenfor arbeidslivet eller som av ulike årsaker har behov for omskolering. Livslang læring øker den enkeltes livskvalitet, bidrar til fleksibilitet i arbeidslivet og øker verdiskapningen. I tillegg er det god samfunnsøkonomi å kvalifisere til arbeid fremfor å tilby ulike typer støtteordninger. Ut over mulighet for videregående opplæring, vil behovet for å kvalifisere flest mulig for arbeidslivet også kreve et utstrakt samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og NAV.

Bosetting av flyktninger

Alle norske kommuner er bedt om å vurdere på nytt hvor mange flyktninger den enkelte kommune kan bosette. Gausdal kommune har et vedtak om å bosette 5 flyktninger årlig, i tillegg til familiegjenforening. Med bakgrunn i kommunestyrets ønske om å avhjelpe den akutte krisen for syriske flyktninger, ble rådmannen i juni 2015 bedt om å vurdere muligheter for at Gausdal kommune kan ta i mot flere flyktninger i inneværende år. Ny plan for bosetning skal behandles av kommunestyret i februar 2016. Rådmannen presenterte i denne saken tre ulike alternativer, der to av disse innebar en økning av bosetningen i 2015. Formannskapet innstilte på at kommunestyret skulle øke antall bosatte i 2015 med en familie på 3 eller 4 personer ved å ta i bruk ledig kommunal bolig i Forset, og kommunestyret sa seg enig i dette. Kommunestyret vedtok å øke antall bosatte i 2015 med en familie på 3 eller 4 personer ved å ta i bruk ledig kommunal bolig i Forset.

Rådgivende folkeavstemming om intensjonsplan for å slå sammen kommunene Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer til en ny kommune.

Kommunestyrene i kommunene Gausdal, Øyer, Ringebu og Lillehammer vedtok i juni 2015 at det skal utarbeides en intensjonsplan for å slå sammen disse fire kommunene til én ny kommune. Videre ble det vedtatt at intensjonsplanen skal legges ut til folkeavstemming i de berørte kommunene. Folkeavstemmingen skal skje på samme dag og kriteriene for å stemme skal være de samme i alle kommunene.

I denne saken tok kommunestyret bl.a. stilling til dato for folkeavstemmingen, hvem som skal ha anledning til å avlegge stemme, samt hvordan stemmegivningen skulle foregå.

Vedtaket i sin helhet:

1. Det avholdes rådgivende folkeavstemning om hvorvidt intensjonsplan for å slå sammen kommu­nene Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer til en ny kommune skal gjennomføres.
2. Folkeavstemningen finner sted søndag 10. januar 2016.
3. Valgstyret tillegges ansvaret for den praktiske gjennomføringen av folkeavstemningen.
4. Stemmeretten følger vilkårene for stemmerett ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg (valgloven § 2-2, (1) og (2)). I tillegg har alle som fyller 17 år i løpet av valgåret (født 1999) stemmerett så fremt de for øvrig fyller vilkårene. Skjæringsdatoen for borgere i et annet nordisk land settes til 31. oktober 2015. For å utøve stemmeretten må velgeren være innført i manntallet i kommunen avstemningen gjelder.
5. Det skal innhentes et manntall som inneholder alle stemmeberettigede pr. 31. oktober 2015.
6. Dersom Kommunal – og moderniseringsdepartementet samtykker i at kommunene kan bruke manntallsdelen av det elektroniske valgsystemet (EVA) sendes det ut valgkort til alle som står oppført i manntallet, på samme måte som ved ordinære valg. Hvis ikke delegeres det til valgstyret å vurdere om det likevel er mulig og hensiktsmessig å produsere og sende ut valgkort. Valgstyret skal uansett legge ut manntallet til offentlig høring i tråd med valglovens § 2-6 og behandle krav om retting i tråd med valglovens § 2-7 og § 2-8.
7. Valgstyret delegeres fullmakt til å bestemme den endelige utformingen av stemmesedler, likevel slik at stemmesedlene er like i de fire kommunene.
8. Det skal legges til rette for forhåndsstemmegivning i perioden 21.12.2015-8.1.2016. Valg­styret oppnevner stemmemottakere og legger til rette for forhåndsstemmegivning i tråd med valglovens § 8-2 til § 8-5.
9. Valgstyret delegeres fullmakt til å utarbeide en prosedyre for poststemmegivning i samme periode som forhåndsstemmegivning. Prosedyren må være den samme i de fire kommunene.
10. Valgstyret bestemmer hvor stemme­givningen på valgdagen skal foregå, fastsetter tiden for stemmegivning og oppnevner stemmestyrer.
11. Bestemmelsene i kapittel 10 i valgloven om godkjenning av stemmesedler, opptelling og protokollering legges til grunn så langt det er relevant.
12. Valgstyret utarbeider en prosedyre for å behandle eventuelle klager på avstemningen, herunder avklare ekstern ankeinstans. Prosedyren må være den samme i de fire kommunene.
13. Det forutsettes likelydende vedtak i de fire kommunene.

 

Forslag til endring av Gausdal kommunes alkoholpolitiske bevillingsreglement.

Alkoholloven er endret, slik at det ikke lenger er forbudt å selge alkohol på valgdagen. Ettersom kommunestyret har anledning til å fastsette mer restriktive salgstider enn det som fremgår av alkohollovens bestemmelser, vil Gausdal kommunes alkoholpolitiske bevillingsreglement uansett være gjeldende. Av dette har fremgått at salg av alkoholholdig drikk på valgdagen ikke er tillatt. Med bakgrunn i dette, foreslo rådmannen at Gausdal kommunes alkoholpolitiske bevillingsreglement endres i tråd med den nye lovbestemmelsen.

Kommunestyret vedtok å endre alkoholpolitisk bevillingsreglement i tråd med alkoholloven slik at det nå vil bli anledning til å selge alkohol på valgdagen.