Om Gausdal

Gausdal kommune i Oppland fylke, dannet i 1962 ved sammenslutning av de tidligere kommuner Østre og Vestre Gausdal. Grensen i øst går øverst i dalsiden mot Gudbrandsdalslågen (Øyer kommune), i sør tar Lillehammer nederste del av Gausas dalføre, resten av sørgrensen går over fjellviddene mot Valdres, nordgrensen går også over fjellvidder i 1000 meter-nivået og deler Espedalsvatnet med Sør-Fron. 

Natur
Berggrunnen er skifer i dalene og nærmeste del av Vestfjellet, ellers overveiende sparagmitt. Det er gjort flere malmfunn i berggrunnen, og på 1800-tallet ble det bl.a. drevet nikkelgruver i Espedalen. De lavere høydedragene er skogkledde, i de høyere deler i nord og vest mye snaufjell. I nord ligger Skeikampen (1124 m o.h.) og Prestkampen (1244 m o.h.) på grensen til Ringebu. Over setergrendene og myrene i sørvest hever bl.a. Ormtjernkampen (1123 m o.h.) seg, med 9 km2 nasjonalpark av urørt fjellskog. Hele Vestfjellet og en del fjellskog er statsallmenning. Lengst nord er Gausdals høyeste fjell Langsua 1554 m.o.h. på grensa mot Sør-Fron. 

Bosetning
Det meste av bosetningen finnes innen 10 km radius fra administrasjonssenteret Segalstad bru (817 innb. 1998). I kommunen for øvrig ligger tettstedene Follebu (827 innb.) og Forset (574 innb.). Gausdal har hatt et innbyggertall mellom 5000 og 7000 siden 1830-årene, med topper omkring 1860 og 1950. 

Næringsliv
Den store befolkningen på 1800-tallet var en ren landbruksbefolkning. Jordbruket i dag er for det meste preget av små enheter som driver med husdyr og fôrproduksjon. Husdyrene utnytter også fjellbeiter. Skogbruket er næringsmessig av stor betydning. 22 % av yrkestagerne er sysselsatt i primærnæringene. Av industri dominerer trevareindustrien, med om lag 40 % av industriens sysselsatte. Segalstad bru har møbelfabrikk, sagbruk, trevarefabrikk og meieri. Reiselivsnæringen er i vekst. I fjellet er det flere høyfjellshoteller, i tillegg til mange private hytter og pensjonater. Ca. 1/4 av de yrkesaktive har arbeid utenfor kommunen, med Lillehammer som den viktigste arbeidsplass. 

Samferdsel
Rv. 255 (Vinstra-Fåberg) går gjennom kommunen, Rv. 254 går gjennom Østre Gausdal til Tretten. Fra Østre Gausdal går Peer Gynt-veien mot nordvest forbi Skeikampen og over fjellet til Vinstra. Fra Vestre Gausdal går fjellvei sørvestover til Etnedal og Valdres. Veinettet har stor betydning for turisttrafikken. 

Historikk og kultur
Veisten Gård, tidligere skysstasjon fra 1846 med gammelstue fra 1700-tallet. Nord for Follebu ligger Bjørnsons hjem Aulestad. På Segalstad bru er det minnesmerke fra trefninger i 1940. I Vestfjellet ligger Kittilbu utmarksmuseum og Ormtjernkampen nasjonalpark. Den tidligere folkehøyskolen Vonheim sør for Aulestad er i dag bl.a. museum. Østre Gausdal kirke, langskipet steinkirke i romansk stil, bygd 1250-1300, påbygd 1715. Vestre Gausdal kirke, korskirke i tre, bygd 1784.

Kommunevåpenet(godkjent 1986) har en deling av blått og sølv ved et enkelt utskrånende trappesnitt; illustrerer typiske fjellformasjoner i kommunen. 

Navnet er av norrønt Gausdalr, av elvenavnet Gausa, 'stri strøm, foss'.