Fradeling av ny grunneiendom/tomt

Ved deling av eiendom blir en parsell av en eksisterende eiendom oppmålt, gitt et nytt gårds- og bruksnummer, og registrert i matrikkelen. Matrikkelen er Norges offisielle eiendomsregister.

Melding om eiendomsetableringen sendes deretter til tinglysing hos Statens kartverk - tinglysingen. Der blir eiendommen registrert i grunnboken. Den nye eiendommen er med dette opprettet og blir et selvstendig panteobjekt.

Deling av eiendom håndteres av byggesaksavdelingen. Før deling kan gjennomføres er det nødvendig med delingstillatelse i samsvar med reglene i plan- og bygningsloven. Ved søknad om fradeling må det oppgis hvilken arealbruk ny tomt er tiltenkt. Dersom arealbruken ikke er i samsvarer med kommuneplan/reguleringsplan må det søkes om dispensasjon før deling kan gjennomføres. Gjennomføringen foregår i henhold til bestemmelsene i matrikkelloven. Søknad om deling av grunneiendom skal signeres av hjemmelshaver.

I forbindelse med søknader både for oppmåling og for byggetiltak må det vedlegges situasjonskart

Justering av eiendomsgrenser

For å gjøre eiendomsgrenser mer hensiktsmessige kan du søke om å justere grenser eller overføre areal mellom eiendommene.

Ved justering kan bare små arealer overføres mellom de berørte eierne. Justeringen skjer gjennom en oppmålingsforretning, enten som en separat forretning eller som en del av en forretning som omfatter flere temaer. Under en oppmålingsforretning må alle berørte parter samtykke i at justeringen kan gjennomføres.

Det er landmåler som avgjør om justeringen kan finne sted. Blir arealene for store eller verdioverføringen for høy må arealene overføres ved tinglysing av skjøte på tilleggsareal eller gjøres som arealoverføring etter matrikkellovens regler om dette.

Klarlegging av eksisterende grense

Grensepunkt kan påvises.

Dersom du har ønske om å få påvist og eventuelt merket en grense som er nøyaktig kartfestet gjennom tidligere avholdt oppmålingsforretning, kan du rekvirere klarlegging av eksisterende grense hos oss. Vi vil da bruke grensepunktenes koordinater til utstikking og merke punktene. Merkingen er normalt aluminiumsbolter i fjell eller jord. Bolting inngår i gebyret.

Vi kan også bidra til at grenser som tidligere ikke er nøyaktig kartfestet blir merket, nøyaktig innmålt og ført i matrikkelkartet. I slike saker er vi avhengig av at det oppnås enighet mellom partene, vi har ikke myndighet til å avgjøre tvister.

Sammenslåing av eiendommer

Hvis du eier to eiendommer som grenser inntil hverandre og brukes under ett, kan det være aktuelt å slå disse sammen til en eiendom.

Eksempel på sammenslåing av eiendommer

I eksempelet vises en eier som kjøpt et tilleggsareal (153/403) til boligeiendommen (153/14) for å utvide tomta da garasjen skulle bygges.

Det er en fordel å sammenføye slike eiendommer av flere grunner. Tilleggsarealet blir ikke glemt ved salg,og det gir ryddigere eiendomsstruktur.

Det er noen vilkår som må oppfylles for å kunne slå sammen eiendommer:

  • Eiendommene må grense inntil hverandre
  • Eiendommene må ha samme hjemmelshaver(e)
  • Det må ikke være motstridende heftelser (pant) på eiendommene

Rent praktisk foregår sammenslåingen ved at hjemmelshaver fyller ut skjema for krav om sammenslåing.

Utfylt skjema leveres kommunen for behandling. Hvis vilkårene er oppfylt, sender kommunen kravet om sammenføying til tinglysingsmyndigheten. Etter sammenslåingen vil eiendommen ha ett gårds- og bruksnummer (I dette tilfellet 153/14) og eventuell heftelse vil gjelde hele eiendommen. Sammenslåing er gratis å tinglyse, men vi tar gebyr for utsteding av nytt matrikkelbrev.

Seksjonering/reseksjonering

Seksjonering – oppdeling i eierseksjoner – er en måte å dele opp en eiendom i flere andeler som kan omsettes fritt. En boligseksjon omtales ofte som en selveierleilighet. Endringer av allerede seksjonerte eiendommer kalles reseksjonering.

Du finner mye informasjon om seksjonering på Statens Kartverk sine sider.

Konsesjon

Når en eiendom er omfattet av konsesjonsplikt, må ny eier innhente tillatelse for å overta den.

Konsesjonsloven krever at du må ha tillatelse for å overta fast eiendom.

Formålet med loven er å ha kontroll med omsetningen av fast eiendom, for å verne landbrukets produksjonsarealer og sikre eier- og bruksforhold som gagner samfunnet og fremtidige generasjoner. 

Konsesjonsloven omfatter i utgangspunktet alle typer eiendom. En rekke unntak gjør likevel at de fleste eiendommer i Norge ikke omfattes av konsesjonsplikt. 

Her finner du mer om konsesjon i Gausdal kommune