Bekjempelsen bør være et samarbeid naboer imellom. Ta en kikk utenfor gjerder, på røyser og ellers der hageavfall ender. For landbruket kan man også søke SMIL-midler for støtte til bekjempelsestiltak. Kjempebjørnekjeks og Tromsøpalme er to eksempler på fremmede arter, og saften fra disse er giftig. Den gir ved eksponering under sollys hudreaksjoner (kløe/eksem/blemmer). Det er derfor viktig å bruke hansker ved håndtering av disse.

Kjempespringfrø er en blomst som kan bli 70-150 cm høy og har de siste årene etablert seg også i jordbruksarealer, hvor den sprer seg raskt og fortrenger andre vekster. Det er viktig med renhold av utstyr og maskiner i etterkant av slått for å unngå spredning av frøene. Bekjempelsen kan være mekanisk eller kjemisk.  Kjempespringfrø kan f.eks. slås med ljå før frøsetting årlig. Siden denne planten er ettårig, vil frøbanken i jorda etter hvert ta slutt. Tiltak som plukking, slått og tråkking fra beitedyr kan gi god effekt. Tiltakene må følges opp over flere år. Planten kan dras opp med hendene. Nå i disse dager setter plantene blomster og snart frø. Ved bekjempelse på dette stadiet er det enkleste og mest plassbesparende tiltaket å kappe av blomsterstanden (frøene) og legge disse i en sekk, og selve planten vil da dø ut.
 
For bekjempelse av lupin anbefales slått eller nedkutting to ganger per sesong i 3-5 år.

Kjemisk bekjempelse mot fremmede arter er også mulig. Det er strenge krav ved bruk av plantevernmidler. Forskrift om plantevernmidler begrenser bruken, og den må følges. Husk avstand til vann!

Et av de aller viktigste tiltakene mot spredning av fremmede arter er å ikke dumpe hageavfall ut i naturen. Slik dumping omfattes av aktsomhetsplikten i både naturmangfoldloven og forskrift om fremmede organismer, og forurensingsloven § 28. Slik anses som forsøpling, og kommunen kan gi pålegg om opprydding. Hageavfall må enten komposteres i hagen, eller leveres på godkjent avfallsmottak.
 
Hvis en fjerner fremmede arter med luking, slått eller ryddesag er det sikrest å levere avfallet til godkjent avfallsmottak. Flere av mottakene har egne containere inntil hageavfallet for levering av fremmede arter. Disse går oftest videre til forbrenning, eller god nok kompostering. Hvis bekjempelsen resulterer i store mengder med for eksempel kjempespringfrø, kan en knipse av blomstene og legge i egne sekker og levere kun disse, mens stilk/blad og rot kan ligge igjen på et spredningssikkert sted i en haug eller på en presenning, i poser eller eventuelt henges opp. Plantematerialet vil da råtne eller tørke og kan deretter håndteres som vanlig hageavfall. Hvis planten ikke har begynt å blomstre, kan en gjøre slik med hele planten. Dette rådet gjelder dog ikke for fremmede slirekne- og pestrotarter, kjempebjørnekjeks og lupinarter, som av forskjellige årsaker alltid bør leveres til godkjent avfallsmottak, inkl. jordmassene.
 
Bli med på denne viktige dugnaden du også!

 

Les mer i brosjyren her PDF

 

 

 

Kjempebjørnekjeks
Kjempebjørnekjeks er en toårig plante som kan bli inntil fire meter høy, og er svært hardfør. Spredningsevnen gjør at den ofte hemmer eller utkonkurrerer annen plantevekst.

 

Tromsøpalme
Tromsøpalme er svært hardfør og kan bli inntil 50 år gammel og tre meter høy. Spredningsevnen gjør at den ofte hemmer eller utkonkurrerer annen plantevekst.

 

Kjempespringfrø, ny 2019
Kjempespringfrø