Tall og fakta

Inkludering: Alle som bor i Norge skal ha like muligheter og plikter til å bidra og til å delta i fellesskapet. Begrepet benyttes bredere enn begrepet integrering, som primært omhandler nyankomne innvandrere

Integrering: Tilrettelegging og tilpasning for at nye innvandrere skal bli inkludert i samfunnet.

Introduksjonsprogram: Introduksjonsprogram gis til flyktninger i alderen 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering (se nærmere bestemmelser i introduksjonsloven ). Programmet skal tilrettelegges for den enkelte i tråd med behov og ressurser og gi ferdigheter i norsk, norsk samfunnsliv og forberede for deltakelse i arbeidslivet. Målet er selvhjulpenhet, enten ved at deltakeren går direkte over i arbeid eller til utdanning.

Innvandrer: Personer (født i utlandet) med to utenlandsfødte foreldre som selv er innvandret til Norge.

Asylsøker: Person som på egen hånd og uanmeldt ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort.

Flyktning: Overføringsflyktninger og personer som har fått asyl/beskyttelse i Norge. Utlendingsloven likestiller gruppen som har fått opphold etter FNs flyktningkonvensjon, med gruppen som har fått opphold på grunnlag av andre internasjonale konvensjoner om beskyttelse. I Norge gis begge disse gruppene flyktningstatus, med de rettigheter som følger med.

Kvote og kvoteflyktning: Vanligste betydning henviser til personer som er valgt ut av FN til å bli overført direkte til andre land uten om å gå veien om selv å søke asyl i ankomstlandet. Kalles også overføringsflyktninger. På engelsk er begrepet «resettlement».

Arbeidsinnvandrer: En person som har arbeid som oppholdsgrunnlag. Som hovedregel må personer som skal jobbe i Norge ha oppholdstillatelse. Statsborgere fra EU/EØS/EFTA-land kan bo i Norge og arbeide uten å søke om oppholdstillatelse, men må registrere seg hos politiet for opphold på over tre måneder. Nordiske borgere behøver verken oppholdstillatelse eller å registrere seg hos politiet.

Bosetting: Når flyktninger som har fått oppholdstillatelse skal bosette seg blir de tilvist en bydel av IMDi . Bydelen er ansvarlig for å skaffe bolig, tilby introduksjonsprogram, gi ordinære offentlige tjenester innen for eksempel helse, og på andre måter bidra til at flyktningen blir selvhjulpen, sosialt inkludert og deltar aktivt i samfunnet.

Norskfødte med innvandrerforeldre: Personer født i Norge med to innvandrerforeldre. Tidligere ofte omtalt som "etterkommere".

IMDi: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet er det nasjonale organet som har ansvar for bosetting og integrerings av flyktninger i Norge.

UDI: Utlendingsdirektoratet behandler saker som gjelder søknad om visum eller oppholdstillatelse i Norge. De behandler også saker som gjelder familieinnvandring. 

Sysselsatt: En person som utførte inntektsgivende arbeid i løpet av tidspunktet som undersøkes, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende.
 

Gausdal kommune i 2017: Ca. 6000 innbyggere og 379 innvandrere. Av de 379 innvandrerne utgjør 81 flyktninger og deres familieinnvandrede. Hovedvekten av innvandrerne i Gausdal er arbeidsinnvandring fra Europa. 

Sysselsetting: Av befolkning i Gausdal unntatt innvandrere er 70,4% sysselsatt. For innvandrere er 64,9% sysselsatt. For Norge er tallene henholdsvis 66,7% og 60,2 %. Gausdal har dermed høyere grad av sysselsetting enn gjennomsnittet av landet forøvrig.