Omstilling Helse og mestring

 

Tjenesten får nå en leder for å sikre god samordning mellom alle deler av denne omfattende virksomheten. 

I forbindelse med omstillingen fikk alle ansatte i turnus velge arbeidssted og de fikk sitt ønske oppfylt. En overveiende del ønsket fortsatt å jobbe der de fra før hadde hoveddelen av sin stilling. 
 

I omstillingsprosessen var alle ansatte i Pleie og omsorg involvert og bidro med synspunkter på hvordan tjenesten skulle organiseres og hva som burde vektlegges for å få en best mulig tjeneste. Flere pekte på at «ord skaper virkelighet», så når målet er at tjenesten skal bidra til at innbyggerne/brukerne opprettholder god helse og mestrer sin egen hverdag, må det også gjenspeiles i navnet ved å bruke ordene Helse og mestring. 
 

«Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag», sier Kåre Hagen, leder for Senter for velferds- og arbeidslivsforskning. 

 

Forebyggende hjemmebesøk: 

Tjenesten skal i større grad satse på forebyggende arbeid. Forebyggende hjemmebesøk (til personer som nærmer seg 80 år) er et tiltak som flere og flere kommuner gjennomfører. Hensikten er å få fram og støtte opp om de eldres egne ressurser, for å bidra til å tilrettelegge omgivelsene, og for å styrke den enkeltes muligheter til å holde seg frisk og aktiv lengst mulig. 
 

Vi styrker hjemmetjenesten for at alle som vil og kan, får bo hjemme lengst mulig. Vi har et eget team, Mestringsteamet, som er spesialister på rehabilitering av pasienter i eget hjem. Teamet er tverrfaglig og jobber intensivt, men i en begrenset periode. Der pasienten har behov for langvarig trening, går hjemmetjenesten inn med hjemmetrening. 
 

Ansatte i Helse og mestring vil også i større grad enn tidligere, arbeide med å involvere brukerne i utformingen av tjenestene. Vi lærer oss å stille spørsmålene: «Hva er viktig for deg?» og «Hva skal til for at du skal kunne fortsette å bo hjemme?» Når pasienten setter sine egne mål, vil vi bidra til at målene nås, så langt vi har mulighet til det. Behov og mål kan endre seg over tid, og vi legger vekt på å være fleksible i utformingen av tiltakene. 
 

Det som kan bidra til at pasienten kan fortsette å bo hjemme, er hjelpemidler som gir både pasienten og pårørende trygghet. De digitale trygghetsalarmene gir mulighet for å kople til flere ulike sensorer som varsler tjenesten (eller pårørende) når det skjer. Hvis pasienten eksempelvis står opp om natta og er litt forvirret og går ut med for lite klær på, så er det en trygghet å ha en dørsensor som alarmerer slik at noen kan komme og hjelpe. 
 

Hjemmetjenesten blir nå felles for hele kommunen. Tjenesten skal ha felles base på Segalstad bru som er sentralt plassert i forhold til hovedtyngden av befolkningen. Inntil kontoret med behandlingsrom (helsestasjon for eldre), medisinrom, o.a. blir ferdig, vil basen være i Forset. 

Den enkelte bruker av hjemmetjenester vil merke liten endring på kort sikt. Det vi vil oppnå på lengre sikt, er en mer robust tjeneste som ikke er så sårbar ved sykdom og annet fravær. Vi får også utnyttet kompetansen, særlig spesialkompetansen, bedre enn i dag. Det blir i større grad fast personell på hver kjørerute. Det gir pasient og pleier bedre kjennskap til hverandre, bedre forutsigbarhet og økt trygghet. 

Den faste bemanningen i bofellesskapene får økt arbeidstid. Det er hjemmetjenesten som har ansvaret for bofellesskapene og omsorgsboligene i Follebu og Forset. Boligene har hatt ringesystem som har vært koplet inn på sykehjemmet. Dette har vært en tungvint ordning, så vi går nå over til å bruke trygghetsalarm som andre brukere av hjemmetjenestene. Da går alarmen direkte til den som har vakt i hjemmetjenesten. De digitale trygghetsalarmene gir også muligheten til å kople på sensorer, kamera, fall-alarm og andre hjelpemidler som skaper trygghet for brukeren. 
 

Telenor er totalleverandør av trygghetsalarmene og tilbehøret til disse, for oss og de tre samarbeidende kommunene i Sør-Gudbrandsdal. I løpet av høsten vil vi bytte mottakssentral og gå over til Telenors egen sentral (responssenter) som dekker mange kommuner over hele landet. 

Som tidligere er det viktig at sentralen har oppdaterte opplysninger om den enkelte bruker. Når det skjer endringer som operatøren i alarmsentralen bør vite om, er det viktig at hjemmetjenesten eller tildelingskontoret får disse opplysningene så de kan legges inn i alarmsentralens datasystem.
 

Den nye felles turnusen for hjemmetjenesten trer i kraft mandag 6. november.