Alle kan en eller annen gang i livet komme i en vanskelig livssituasjon og trenge hjelp og støtte for å få en bedre hverdag. I slike tilfeller har barnevernet et ansvar for å hjelpe familien.

Som barn, ungdom eller voksen så kan du ringe eller skrive til barneverntjenesten og be om hjelp enten det gjelder deg selv, søsken, foreldre eller noen du er bekymret for. Barn kan også kontakte Barnas Alarmtelefon 116111 for å spørre om råd.

 

Spørsmål og svar

Jeg er bekymret for et barn/en ungdom, hva skal jeg gjøre?

Hvis du er bekymret for hvordan et barn eller en ungdom har det, så er det lurt å drøfte det med noen du stoler på for å vurdere hva du kan gjøre. Hvis du er offentlig ansatt, så ta det opp med foreldrene til barnet eller snakk med en kollega. Husk at du som offentlig ansatt også har meldeplikt ved alvorlig bekymring. Både privatpersoner og offentlig ansatte kan ringe barneverntjenesten for å få råd og veiledning ved bekymring. Husk at det er alltid bedre å ta kontakt en gang for mye heller enn en gang for lite.

Hvor kan jeg ringe utenom kontortid?

Utenom kontortid kan du ringe til Barnas Alarmtelefon for å få råd og veiledning. Telefon: 116 111. Se også https://www.116111.no/

Du kan også ringe til politiet hvis du trenger akutt bistand utenom kontortid. 

Kan jeg være anonym når jeg melder bekymring om et barn til barneverntjenesten?

Ja, du kan velge å være anonym når du melder bekymring til barneverntjenesten. Du kan la være å si navnet ditt, eller oppgi navn og si du ønsker å være anonym.

Barneverntjenesten vil helst at du skal si hvem du er, fordi det gir bekymringen større troverdighet. Barneverntjenesten kan i første omgang bevare din anonymitet overfor familien det gjelder, dersom du ønsker det.

I praksis vil det likevel være vanskelig å forbli anonym, da barneverntjenesten må informere familien om innholdet i meldingen. I mange tilfeller vil familien da forstå hvem som har meldt saken.

Er saken svært alvorlig, vil barneverntjenesten uansett ikke kunne bevare din anonymitet overfor familien. Det du likevel må tenke på, er at det vil være til barnets beste at du som voksen melder fra.

Hva er en barnevernundersøkelse?

Når barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding, skal det i løpet av en uke gjøres en vurdering på om det skal åpnes en undersøkelse eller ikke.

Dersom barneverntjenesten skal undersøke saken, så skal det gjøres snarest (og senest innen tre måneder). Undersøkelsen skal gjennomføres slik at den i minst mulig grad skader barnet eller familien og den skal heller ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Når undersøkelsen starter, vil familien bli kontaktet i løpet av kort tid. Barneverntjenesten ønsker et nært og åpent samarbeid med familien i undersøkelsen for å finne gode løsninger til det beste for barnet og familien.

I første samtale vil man sammen gå gjennom bekymringsmeldingen og gjennomgå en plan for hvordan undersøkelsen skal foregå. Det kan være samtaler med barnet/ungdommen, samtaler med foreldre og hjemmebesøk med observasjon av hjemmeforhold og samspill ved hjelp av ulike kartleggingsverktøy. Barneverntjenesten innhenter også informasjon fra andre som belyse barnets situasjon, som for eksempel helsesøster, barnehage og lege. Denne informasjonen gjennomgås med familien før saken enten: 1) avsluttes 2) det blir satt i gang frivillige hjelpetiltak eller 3) saken er så alvorlig at det vurderes om barnet kan bo hjemme eller ikke.

Hjelpetiltak

Barnevernet kan sette inn ulike hjelpetiltak for å øke foreldrenes kunnskap og mulighet for å gi omsorg, kompensere for mangler i omsorgen eller gi foreldrene nødvendig avlastning.

Målet med hjelpetiltak er å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. Hjelpetiltak skal rettes mot den bekymringen som er meldt om barnet og barnets omsorgssituasjon.

Noen hjelpetiltak kan være direkte knyttet til barnet, mens andre vil rette seg mot foreldrene. Ofte vil det være nødvendig med en kombinasjon av tiltak for å hjelpe barnet og familien på best mulig måte. Hjelpetiltak kan settes inn for kortere og lengre perioder, alt ettersom hvilket tiltak som er hensiktsmessig for den enkelte familie. I enkelte situasjoner kan hjelpetiltak ikke være tilstrekkelig hjelp for barnet. Det vil da kunne settes inn omsorgstiltak, slik at barnet kan bo et annet sted for en kortere eller lengre periode.

Hvem kan få hjelp fra barnevernet?

- Hvis du er under 18 år, så kan barnevernet starte nye tiltak for deg. Tiltakene kan vare til du er 23 år.

- Hvis du er over 18 år (og du har fått tiltak fra barnevernet fra før du fylte 18), så kan barnevernet hjelpe deg fram til du er 23 år hvis det er behov for det. Du må selv gi ditt samtykke (være enig) i at du vil ha tiltak fra barneverntjenesten.

- Hvis du har omsorg for barn under 18 år, og er bekymret for egen familie, så kan du ta kontakt med barnevernet for en prat om hva du kan få hjelp til og ikke. En prat med barnevernet betyr IKKE automatisk at det blir en barnevernsak.

Visste du at?

- 54 620 barn og unge i Norge fikk hjelp fra barnevernet i 2016. Det er 4 % av alle barn og unge i Norge fra 0-22 år.
- Av disse fikk 60% hjelp mens de bodde hjemme hos sine foreldre.
- Det er flest barn i alder 13-17 år som får tiltak fra barneverntjenesten.
- Det mest brukte tiltaket fra barneverntjenesten er råd og veiledning.
- Av de barna som fikk tiltak utenfor eget hjem, så bodde 78 % i fosterhjem. 8 % bodde i barneverninstitusjon og 14 % bodde på egen hybel og fikk oppfølging fra barnevernet (2016)