En reguleringsplan er en politisk vedtatt plan for et avgrenset område, og er et styrende verktøy for utvikling og utforming av området. Arealplaner består av et arealbrukskart, bestemmelser, planbeskrivelse, risiko- og sårbarhetsanalyse og andre fagutredninger og illustrasjoner som er nødvendige for den enkelte plan.

Plankartet og bestemmelsene er juridisk bindende og gir forutsigbarhet for den som skal kjøpe, bebygge eller utnytte et areal/ en eiendom. Planen gir informasjon om hvilket formål eiendommen har, for eksempel boligformål, fritidsboligformål eller næringsformål. Bestemmelsene gir regler for utforming av tiltak og ulike hensyn som må tas ved søknad om tiltak. Hvis du planlegger å bygge, rive eller grave, må du undersøke hvilken reguleringsplan som gjelder for eiendommen eller om det er kommuneplanens arealdel (se video med framgangsmåte for å finne denne informasjonen i kommunens kartløsning her).

Ulike typer reguleringsplaner:

To typer reguleringsplaner

Områderegulering

En områdereguleringsplan blir i utgangspunktet lagd av kommunen. Den styrer utviklingen i et større område, for eksempel Områdeplan for Skei sør og Områdeplan for Segalstad bru. I en områdereguleringsplan er det ofte satt krav om detaljregulering før fradeling, anleggsarbeid og bygging kan starte.

Detaljregulering

En detaljreguleringsplan er en plantype som blir brukt for følge opp det som er bestemt i kommuneplanens arealdel eller områderegulering. Detaljreguleringer tar for seg mindre områder eller enkelte tomter, og gir ofte mer spesifikke og detaljerte føringer for bygge- og anleggstiltak. Kommunen, grunneiere, utbyggere (med grunneieres samtykke), organisasjoner (med grunneieres samtykke) og statlige myndigheter kan fremme forslag til detaljreguleringer, men det er fagkyndige (ofte kalt plankonsulenter) som må lage planforslaget.

Når må man lage ny reguleringsplan?

Det må foreligge reguleringsplan:

  • Før det blir gitt tillatelse til større bygge- og anleggsarbeider.
  • Før det blir gitt tillatelse for tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn.
  • Der det er satt krav i kommuneplanens arealdel, kommunedelplan eller områderegulering.
  • Når kommunen finner behov for å sikre en forsvarlig planavklaring som grunnlag for å gjennomføre bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern.