17. mai 1814 ble Norges grunnlov underskrevet av presidentskapet i riksforsamlingen på Eidsvoll. Grunnlaget for at Norge skulle kunne bli en selvstendig stat var lagt. Det skulle ennå ta nesten hundre år før Norge ble et helt fritt land med egen konge, men 17. mai markerer likevel startpunktet for det norske demokratiet.
Jeg står i arbeidsrom til Bjørnstjerne Bjørnson. Det er selvfølgelig ingen tilfeldighet. Sammen med Henrik Wergeland er Bjørnstjerne Bjørnson den dikteren som framfor noen blir forbundet med 17. mai. Ikke bare skrev Bjørnson teksten til «Ja, vi elsker». Han var også en markert forkjemper for suverenitet og folkestyre.
Bjørnson har også satt sitt tydelige preg på hvordan vi feire nasjonaldagen. I år er det 150 år siden det første offisielle barnetoget i Norge, og den som gikk først i toget var nettopp Bjørnstjerne Bjørnson. Nasjonsbyggeren Bjørnson ville at 17. mai skulle være for folket, ikke bare for eliten, og barnetoget ble et symbol på at 17. mai skulle være for alle.
I juni 1875 kom Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson til Gausdal, og allerede året etter gikk det første barnetoget til Aulestad. Det var begynnelsen på en lang tradisjon, som fortsatt blir holdt i hevd.
Fellesskapet som barnetoget representerer, og plassen det har i feiringa av nasjonaldagen, er også en viktig grunn til at oppslutningen om 17. mai er så stor i Norge. Barnetogene er noe vi er stolte av, og noe vi gjerne viser fram for andre, som en viktig del av vår kultur.
Vi feirer ikke nasjonaldagen med militærparader, som mange andre land, men med festkledde barn, som med flagg og hurrarop, snirkler seg gjennom by og bygd. Uavhengig av vær og vind. Det ser ikke alltid så strigla ut. Det er ikke så lett å gå på rett linje og marsjere i takt. Med korte bein er det fort gjort å subbe flagget i bakken, og hvite skjorter og strømpebukser har gjerne fått grønske på seg allerede før korpset har spilt sin første tone. Men det er noe veldig fint med at vi allerede fra vi går i barnehagen lærer noe om hvor viktig verdier som demokrati, frihet og likhet for alle faktisk er.
150-årsjubileet for «småguttenes flaggtog», som det ble kalt, gjør det ekstra spesielt at nasjonaldagen i år går uten barnetog, for første gang siden krigen. Norge i fredstid aldri vært nærmere en unntakstilstand enn vi har vært denne våren, og vi har alle sammen fått kjenne på kroppen hvor sårbar tryggheten vår er.
Men selv om vi feirer 17. mai på en annen måte enn vi er vant til, er det all grunn til å markere grunnlovsdagen. I dag feirer vi verdiene våre, både de vi finner i Grunnloven, men også de vi opplever som en del av vår felles identitet i dag, som ville vært fremmede for de fleste i 1814.
En rettighet og en verdi som har stått og som fortsatt står sterkt i folks bevissthet er ytringsfriheten. Den skaper det nødvendige rommet for demokratisk meningsbrytning, og den er en frihet som må vernes hvis demokratiet skal bestå.
Bjørnson var kontroversiell i sin tid. Han la vekt på at for at et samfunn skal utvikle seg så må noen stemmer å være i opposisjon til og stille spørsmål ved rådende meninger og holdninger i samfunnet, og han var selv en slik stemme.
Slike stemmer trenger vi også i dag. Vi må ikke være redde for uenighet, for at folk stiller spørsmål ved vedtatte sannheter. Tvert imot er det en demokratisk verdi som vi skal hegne om! Det skal være lov til å si og mene hva man vil, om den man vil. Men vi må gjøre det på en måte som ikke skremmer andre fra å gjøre det samme. Det er den kunnskapsbaserte debatten som bringer nye tanker inn og sørger for at samfunnet ikke står stille.
Mulighetene for å ytre seg har blitt uendelig mye større siden Bjørnsons tid, uendelig mye større på bare noen få år. Men vi vet også terskelen for å gjøre det kan være høy for mange. Jeg kan ikke si at jeg er like imponert hele tiden over måten vi velger å møte andres meninger på, for eksempel i sosiale medier. Jeg blir av og til bekymret over hvilke forbilder vi voksne er for barna våre. Skal vi greie å ta vare på ytringsfriheten vår må barn og ungdom se og erfare at det er viktig og trygt å si sin mening. At vi lever i et samfunn der vi kan bryne oss på hverandre med respekt.
Denne våren har vi også fått kjenne på hvor viktig fellesskap og samhold er, og hvor avhengige vi er av hverandre. Vi trenger kanskje å bli minnet om hvilke verdier som skaper et godt samfunn. For at verdier som nestekjærlighet, godhet og omsorg skal prege samfunnet vårt i fremtiden, trenger vi å handle på noen av de siste ordene Bjørnstjerne Bjørnson skrev før han døde: «De gode gjerninger redder verden».
Jeg ønsker dere alle sammen en fin 17. mai-feiring, og nok en gang: Gratulerer med dagen!