Motorikk og fysisk aktivitet i barnehagene i samarbeid med fysioterapeut

Historikk

Arbeidet med motorikk, sanser og fysisk atkivitet startet som pilotprosjekt for en gruppe barn (4-5 år) i en barnehage i 2010. Fra 2018 er dette et tilbud til alle barn i barnehagene i Gausdal. 

 

Arbeid med motorisk og fysisk aktivitet i barnehagene i Gausdal

Gausdalsmodellen er innarbeidet i barnehagene. Motorisk aktivitet for barna er i stor grad integrert i barnehagehverdagen, men er også lagt inn som en planlagt aktivitet i løpet av en uke. Alle barnehagene har tilgang til en nettbasert håndbok med teori og metode for arbeidet. Det er utarbeidet temahjul (årshjul) for aktivitet for aldersgruppen 0-3 år og 3-6 år. Temahjulene omfatter fin- og grovmotorikk, munnmotorikk, sansestimulering, kondisjon (puls og utholdenhet), trygghet og ro i kroppen. 

 

Fagutvikling og systemarbeid

Gausdalsmodellen kvalitetssikres og utvikles faglig gjennom året ved faste møter og årlig evaluering.

 

Opplæring

Nyansatte får tilbud om opplæring og innføring i arbeidet ved oppstart av nytt barnehageår. 

 

Samarbeid med andre kommuner

Det er etablert et fagnettverk med fysio- og ergoterapeuter i Sarpsborg, Sykkylven og Sør-Aurdal kommune, som jobber etter samme modell som Gausdal. 

 

 

 

Temabrev til hjemmet

Foresatte får tilsendt digitale temabrev fra fysioterapeut og helsesykepleier.Disse sendes ut seks ganger i løpet av barnehageåret. Her deler vi kunnskap om bl.a. selvfølelse, fin- og grovmotorikk, fysisk aktivitet, kosthold. 

Gausdalsmodellen, temabrev, foreldre

 

Masterstudier om Gausdalsmodellen

To masterstudier har sett på Gausdalsmodellens betydning for barns utvikling etter skolestart.

 

Den ene studien (master i folkehelsevitenskap - med vekt på endringer av livsstilsvaner) konkluderer med at Gausdalsmodellen er i tråd med folkehelseanbefalinger om tidlig intervensjon, tilbud til alle og utjevning av sosial ulikhet i helse. Den viser at motorisk aktivitet for alle barn i barnhagen bidrar til å forberede barn til skolestart og til en generell sosialiseringsprosess. Exploring the development of school readiness i kindergarten in Norway: A case study of the implemention of the Gausdal Model, Kari Larsson Finstad (2015).

Gausdalsmodellen, masteroppgave, Finstad 2015

 

Den andre studien (master i sosialfaglig arbeid med barn og unge - med vekt på forebyggende arbeid) viser at barna i Gausdal har høy grad av motorisk kompetanse ved skolestart (første trinn). En stor andel av barna i Gausdal viser motoriske ferdigheter over det som er forventet for alder (47 %), svært få viser ferdigheter under det som er forventet for alder (3 %). Det sees sammenheng mellom leseferdighet og motorisk kompetanse hos barna (17 % samvariasjon). Motorisk kompetanse er en av flere faktorer som har betydning for leseferdighet. Studien konkluderer med at hele gruppen er løftet og de som trenger det mest har størst utbytte av Gausdalsmodellen. "Øving gjør mester": Gausdalsmodellens betydning for motorisk kompetanse og læring på 1. trinn, Inger Stalheim Thorsen (2016).

Gausdalsmodellen, masteroppgave, Thorsen 2016