Hva er styrkebasert tilnærming?

Alle mennesker har gode og positive egenskaper, eller styrker. Og når vi gir det oppmerksomhet, får vi mer av det. Når vi er opptatt av barn og unges gode egenskaper, vil egenskapene og styrkene vokse, og det de strever med vil minske. Det bidrar til å bygge selvfølelse, som er  grunnmuren i et godt selvbilde. Vi trenger hverandre, og når vi bygger på hverandres ressurser, styrkes fellesskapene, enten det er i barnehagen, i klasserommet, eller på fritidsarenaene.

Styrkebasert tilnærming_hjerte.jpg

«Hvordan kan barn og voksne spille hverandre gode, slik at engasjement, livsglede og håp preger hverdagene til alle barn, foresatte og ansatte?»

Hvorfor styrkebasert tilnærming?

Fordi barnehage- og skolemiljøene i Gausdal skal bidra til mestring, god helse og livskvalitet.

I en styrkebasert tilnærming, spør vi oss:

«Hvordan kan vi sammen skape miljøer hvor engasjement, pågangsmot, livsglede og håp preger hverdagen?»

Hvis fortellingene om livet handler om:

Selvrespekt -Å være noe verdt uansett
Mestring -At man duger til noe
Trygghet -Å føle, tenke og utfolde seg uten å være redd
Tilhørighet   -Å ha noen å høre til

har det en positiv innvirkning på vår psykiske helse.

Barn i utelek_vinter.jpg

En styrkebasert tilnærming, er en helsefremmende tilnærming. Gausdal kommune ønsker å videreutvikle barnehage- og skolemiljøer som preges av styrkebasert tilnærming for å skape mestring og god helse.

Hva er en styrke - eller en egenskap?

Det er en måte å være, tenke eller føle på som kjennes ekte, og setter oss i stand til å fungere, utvikle oss og prestere så godt vi kan.
I Ung styrke er vi opptatt av å skape miljøer der barn, unge og voksne ser hverandres styrker og spiller hverandre gode. Det gir rom for å bruke sine styrker så mye som mulig i daglige situasjoner.

Mange mennesker kjenner sine personlige styrker svært godt og er flinke til å ta dem i bruk, andre vet lite om sine styrker og er mer fokusert på svakhetene sine. Vi kan lettere løse problemer på en bedre måte og opptrer sosialt ansvarlig når vi gir oppmerksomhet til, og bruker disse ressursene. Dette trener vi på i Gausdalsskolen gjennom Ung styrke.

«Hvordan kan jeg bidra til at andre skal være på sitt beste?»

Omsorg.jpg

 

Hvordan kan Ung styrke bidra til å skape de miljøene?

SMART oppvekst i Re kommune har inspirert oss i Gausdal kommune til å jobbe smart.

S – styrkefokus:   vi har hovedfokus på styrker, og bruker et styrkebasert språk, både på det som  fungerer, og om de utfordringer som finnes.

M – medvirkning:   vi legger til rette for at alle stemmer blir hørt, og at alle stemmer er like mye verdt.

A – anerkjennelse:  vi prøver å møte andre med en ekte interesse om å lytte til og forstå den andres perspektiv.

R – relasjoner:  vi jobber for god kvalitet på relasjoner og samhandling på alle nivåer.

T – trening  :  vi får det ikke alltid til, og for å lykkes enda bedre, trener vi systematisk, deler erfaringer og lærer av våre feil.

 

Hvordan jobber vi med Ung styrke i praksis?

Styrkekort utvidet.jpg

Vi jobber med de fleste av disse 20 styrkene/egenskapene i barnehagen og i barneskolen.  Det gir et felles og gjenkjennbart språk for styrker gjennom hele oppveksten.

Når vi tenker at språk skaper virkelighet blir det avgjørende om vi leter etter feil og mangler eller styrker hos hverandre. Det er mange sannheter om deg og meg, og det vi holder mest fokus på får vi mer av. Dette gjelder også i våre daglige samtaler. Det betyr samtidig at problemer og vanskeligheter både skal anerkjennes og bearbeides.

Medvirkning

Hvordan kan vi sammen skape barnehage- og skolemiljøer der barn og voksne ser hverandres styrker og er opptatt av å spille hverandre gode ?

Vi jobber med medvirkning ved å trene på involvering av hverandre, og en samarbeidsform som tar vare på alle. Det bidrar til å forløse hverandres styrker.
Alle stemmer er like mye verdt. Hvis man i en forsamling stiller spørsmål direkte i plenum er det noen få som tenker raskt og tør å hevde sin mening. Skal vi få alle stemmer i tale er en god metode å la hver og en få tenke litt selv, snakke med en eller flere før vi snakker høyt i plenum. På denne måten aktiveres mange flere og kommer ofte fram til mye bedre løsninger. Vi bruker  ulike metoder som fremmer medvirkning, for eksempel å stemme over forslag, samarbeide om å lage mål, ha læringspartnere, jobbe sammen for å utvikle gode klasseregler og fokusområder.

Vi ønsker å involvere foreldre enda mer i Ung styrke!

Medvirkning.jpg

 

Anerkjennelse

Vi jobber med anerkjennelse ved å trene på å se hverandre gjennom en positiv «linse». Alle trenger å bli fortalt med ord og kroppsspråk at man er verdifull. Vi forsker på styrker, og verdsetter forskjellige synspunkter ved å lytte til, være nysgjerrige på og undersøker andres perspektiver. Uenighet og ulik forståelse er kilder til framgang og refleksjon. Ved å prøve å forstå hvordan verden ser ut for andre, vil man også kunne oppnå anerkjennelse og gode relasjoner også i slike situasjoner.

Alle opplever en situasjon ulikt. Det er ikke en, men flere sannheter
Anerkjennelse.jpg

 

Relasjoner

Vi jobber med relasjoner ved å trene på å bry oss om hverandre og være interessert i hva barnet/ungdommen er opptatt av. Vi hjelper barnet/ungdommen å lære å regulere følelser, og setter grenser med kjærlighet og omsorg. Vi bygger relasjoner gjennom leken. Alle skal kunne samarbeide med alle.

Når mennesker er sammen oppstår relasjoner. Hvis ikke det relasjonelle blir styrt på en slik måte at alle opplever inkludering, vil det relasjonelle spillet lett føre til dannelse av klikker. Det betyr at noen er innenfor, mens andre faller utenfor. Det relasjonelle må styres på en måte som gjør at alle opplever sosial støtte, deltagelse og at sterke nettverk bygges.

Innspill fra en av våre gode medarbeidere i skolen:

«Å jobbe med ung styrke gir resultater. På 2.trinn var det to elever som gikk sammen om et ryddeprosjekt på uteskolen. Da jobben var gjort fikk jeg denne kommentaren: Vet du noe som er rart? At når man samarbeider med noen får man lyst til å leke med de etterpå. Disse to lekte sammen resten av dagen.»

Relasjoner.jpg

 

Trene - vi øver oss sammen

Skal vi klare å styre etter denne kompasskursen må vi trene!

Det er mange ting i samfunnet og i oss selv som drar oss i en annen retning. Det er som med fysisk trening, det holder ikke å trene hardt i et halvt år og så si at nå kan jeg holde opp et halvt år. Trening er ferskvare. En viktig del av treninga er også det å gjøre feil og lære av disse. Her ligger det også mye læring. Men størst gevinst gir jakten på suksesser.

Vi jobber med trening ved å øve oss på styrkebasert tilnærming i lek, samlingsstund, norsktimer, friminutt, i formelle og uformelle møter, både mellom barna, mellom barn og voksne, og mellom voksne .

Ofte får vi det til, andre ganger snakker vi sammen om at vi trenger å trene mer.

«Fortell meg om tre positive ting som har skjedd i dag?»