Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden
error_outline 13. april kl. 22:14

Smittetilfeller:

Under koronakrisen er totalt 43 personer i Gausdal registrert med koronasmitte. Siste smittetilfelle er registrert 13.april.

Les mer clear
error_outline 09. april kl. 16:49

Vaksinasjon:

Ved utgangen av uke 14 er 1480 vaksinert. Av disse har 1140 fått første dose og 340 er fullvaksinert.

Les mer clear
Høyttalerikon. Få artikkelen opplest.   Lytt til teksten

Våre prosjekter og programmer

Denne artikkelen er over 3 år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Zero et program mot mobing

Nulltoleranse overfor mobbing

Skulane har plikt til å arbeide for å tilby alle elevar eit godt og utviklande psyko-sosialt miljø utan mobbing. Likevel opplever meir enn 5 prosent av elevane i grunnskulen å bli mobba kvar veke eller oftare.

NuqDPON 8NOJ 6MeV 9NOV 5MeR 4MNhuLttvMdx 1LtVvHNRyGt 55LN 56OttzN 9tzN 2CQ 14DGMetoAAAAAElFTkSuQmCC

For å hjelpe skulane med å etablere eit godt arbeid mot mobbing inviterer Læringsmiljøsenteret skulane til å innføre skuleutviklingsprogrammet Zero. Sidan starten i 2003 har meir enn 400 skular i Noreg arbeidd med Zeroprogrammet. Eit godt resultat av arbeidet krev god, kontinuerleg innsats.

 I programmet står nulltoleranse overfor mobbing sentralt. I tillegg handlar det om aktiv involvering i heile skulemiljøet og forplikting. Både tilsette, elevar og foreldra skal involverast slik at alle partar får eit eigarforhold til skulen sitt arbeidet mot mobbing.

Skulane opprettar ei prosjektgruppe som blir sentral i arbeidet med programmet. Læringsmiljøsenteret har utvikla materiell og støttar skulane med kurs, seminar, rettleiing og kartlegging av elevane si oppleving av mobbing på skulen.

Gjennom arbeidet med programmet skal dei tilsette på skulane lage ein eigen handlingsplan mot mobbing. Felles forståing og handling er viktig.

Zero Logo

Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing.

Gausdal ungdomsskoles arbeid mot mobbing.

EOP on

"Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid."

 

(Roland og Sørensen Vaaland, i "Zero, SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning", 2003 ).

Skolens arbeid mot mobbing beskrives i skolens handlingsplan.

Planen bygger på fire prinsipper:

    • A - Avdekking av mobbing
    • B - Prosedyre når mistanke om mobbing er tilstede
    • C - Forebygging
    • D - Kontinuitet

A. Avdekking av mobbing

Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket. Skolens prosedyrer for å avdekke eventuell mobbing av og blant elever:

    • Innen 1. juni hvert år gjennomføres en undersøkelse for å avdekke trivsel/mistrivsel eller mobbing blant elevene ved skolen.

Ansv: Sosiallærer

Resultatene presenteres ovenfor ansatte ved skolen og FAU.

Ansv: Administrasjon/Sosiallærer

    • Det gjennomføres elevsamtaler med alle elever minst en gang hvert halvår.

Ansv: Kontaktlærer

 

1. Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen

Innen 1. juni hvert år gjennomfører skolen en undersøkelse for å avdekke trivsel/mistrivsel eller mobbing blant elevene ved skolen.

Ansv: Sosiallærer

Resultatene presenteres ovenfor ansatte ved skolen og FAU.

Ansv: Administrasjon/Sosiallærer

 

2. Inspeksjon

    • Område I: Kantine og gangareal som er i tilknytning til kantinen, inkl. toalettene ved sløydsalen.
    • Område II: Alle andre områder inne på skolen unntatt biblioteket og gymbygget.
    • Område III: Ute – viktig at den som har inspeksjon ute beveger seg rundt skolen.
    • Område IV: Bibliotek – v/bibliotekar. (elevenes sikre område)

De ansvarlige for et område må oppsøke andre områder dersom det er få eller ingen elever tilstede.

 

a. Alle som har inspeksjon bærer gul lysvest som gjør dem synlige i skolegård/uteområde

    • Ytterligere konkretisering: Dette gjelder også vikarer og andre ansatte som har tilsyn med enkeltelever. Eksterne vikarer skal bare unntaksvis ha inspeksjon.
    • Generelle regler for vaktene
    • Vaktene skal være presise, aktive og ha et godt overblikk.
    • Inspektør i friminuttene orienterer kontaktlærere ved alvorlige hendelser ved vaktslutt og fører alle noteringer inn i klasseboka.
    • Administrasjon sørger for å ta opp inspeksjon som tema på morgenmøte hver dag. Inspeksjonen skrives opp på tavlen på personalrommet. Det henger i tillegg inspeksjonsliste på personalrommet.
    • Tilsyn i forbindelse med gymtimer
    • Tilsyn i garderobe: Lærer skal være tilgjengelig.
    • Lærer har ansvar for elevene så lenge timen varer.

 

d. Håndheving av ordensreglene

    • Alle ansatte har ansvar for å håndheve ordensreglene.

 

3. Kommunikasjon lærer – elev – foresatte

    • Skolens skjema – forberedelse til utviklingssamtale sendes hjem i forkant av samtalen. (mangler per i dag)
    • I elevsamtaler stilles åpne spørsmål/lite "ja" og "nei"-spørsmål. Forklar hver elev at det å fortelle om mobbing ikke er å sladre.
    • Innhent informasjon om eleven har opplevd mobbing på internett, chat og mobil.  

Ansv: Kontaktlærer

 

B. Prosedyre når mistanke om mobbing er til stede

 

1. Informasjonsinnhenting gjennom observasjon av elever

    • Dersom mistanke om mobbing, informeres alle ansatte på morgenmøte. Ansv: Administrasjon
    • Foresatte til offer og mobber informeres per telefon snarest mulig samme dag. 

Ansv: Kontaktlærer

    • Ansatte skal være ekstra observante når mistanke om mobbing er til stede.
Ansv: Alle ansatte

 

2. Informasjonsinnhenting gjennom samtale med antatt offer

    • Det skal umiddelbart gjennomføres nødvendige samtaler med offer/mobber hver for seg. Det benyttes samtaleskjema L1-080413.
    • Involverte skal være orientert om hva som skjer.
    • Mobbeofferet skal ikke gjøres ansvarlig for prosessen.
    • Administrasjon informeres.
Ansv: Kontaktlærer/Sosiallærer

 

3. Krav til skriftliggjøring av prosessen

    • Undersøkelsen gjøres skriftlig og følges opp. Det benyttes skjema Adm. 1-080413.
    • Dersom mobbesaken ikke blir løst etter tredje samtale, samt gjennomførte tiltak som beskrevet i undersøkelsen, skal skolen søke råd hos andre instanser.

Adm. 1-080413.

    • Det fattes alltid et enkeltvedtak etter en undersøkelse i henhold til Opplæringsloven § 9 A; Adm. 2-080413

Ansv: Administrasjon

    • Arbeid i etterkant av en mobbesak

 

  • I oppfølgingssamtalen mellom skolen og foresatte/ offer benyttes samtaleskjema L1-080413.

 

 

  • Problemløsning på individnivå og etterarbeid etter en mobbesak kan avdekke svakheter i systemet, som bør endres for å virke forebyggende. Det er derfor viktig at hver mobbesak avsluttes med en evaluering der administrasjonen sammen med ansatte drøfter hva organisasjonen kan lære av denne saken med tanke på å forebygge mobbing. Det arbeides i tillegg med ulike case i kollegiet.  

Ansv: Administrasjon/Kontaktlærer

 

C. Forebygging –

Alle elever skal oppleve et godt skolemiljø

Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til enkeltelever pågår kontinuerlig og har høy kvalitet:

    • Elevsamtaler og samtaler i klassen.

Ansv: Kontaktlærer

    • Gjennomføre Zero-aktiviteter og Det er mitt valg i klassen.

Ansv: Kontaktlærer/Sosiallærer/Zero-gruppa/Zero-agentene

    • Relasjon lærer - klasse
    • Lærer utøver tydelig ledelse på en slik måte at klasserommet oppleves som et trygt sted for alle elevene.  

Ansv: Lærer

    • Relasjon elev - elev
    • Elevene i klassen tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det bra på skolen.  

Ansv: Eleven

 

    • Relasjon lærer-foresatte
    • Relasjonen mellom lærer og den enkelte elevs foresatte er preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje. Det forutsettes jevnlig kontakt mellom hjem og skole. Vi ønsker at både skolen og foresatte skal ha en lav terskel for å ta kontakt.
    • Minimum to utviklingssamtaler per år
    • Kontakt ved behov via e-post, tlf eller brev
    • Ved behov kan kontaktlærer og foresatte inngå spesialavtaler om tettere oppfølging.

Ansv: Kontaktlærer

 

    • Skolens samarbeid med hjemmet
    • Skolen har et åpent og aktivt samarbeid med de foresatte som gruppe og som enkeltpersoner.
    • Skolens administrasjon stiller på FAU-møter ved behov.
    • Mobbing som tema blir tatt opp på foreldremøtene. 

Ansv: Administrasjon

 

5. Overgang barneskole/ungdomsskole/skolestart

Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen skal være mest mulig forutsigbar, slik at det blir en trygg og positiv skolestart for elevene.

    • Februar: Kartlegging av elevgruppen i samråd med den enkelte barneskole og PPT.

Ansv: Spes. ped. koordinator

 

    • April/mai: Representanter fra ungdomsskolen besøker barneskolene. Ansv: Sosiallærer og inspektør
    • Mai/juni: Overgangsmøte IOP elever.  

Ansv: Spes.ped. koordinator

    • Ungdomsskolen samarbeider med kontaktlærere i 7. trinn angående sammensetting av klasser.  

Ansv: Sosiallærer/Inspektør

    • Juni: Elevbesøk til GUS. 

Ansv: Sosiallærer/Inspektør/Trinnleder

    • Juni: Foreldremøte nytt 8. trinn GUS. Informasjonsskriv deles ut.  

Ansv: Administrasjon

    • Aug: 1. skoledag skal alle ansatte ha et ekstra fokus på trygghet, og sørge for at dagen blir en positiv opplevelse for alle. Elevene mottar et informasjonsbrev fra skolens administrasjon. 

Ansv: Administrasjon

    • Aug/Sept: Foreldremøte 8. trinn GUS. 

Ansv: Administrasjon

    • Sept: Møte mellom kontaktlærere barneskolen og ungdomsskolen.  

Ansv: Trinnleder

 

6. Sikring av skolens områder

    • Skolen gjennomfører årlig vernerunde med fokus på det psykososiale miljøet.  

Ansv: Administrasjon

 

D. Kontinuitet

Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing foregår kontinuerlig.

Ansv: Alle ansatte

    • Årlig revidering
    • For å sikre kontinuitet i tiltak for å forebygge og avdekke mobbing settes faste tiltak på skolen inn i årsplanen.
    • Årsplanen består av 2. halvårsplaner som utarbeides i august og januar.
    • Årshjulet er tema på en planleggingsdag før skolestart om høsten.  

Ansv: Administrasjon

    • Zerogruppa lager et eget årshjul med Zero-aktiviteter som hvert år skal være klart i løpet av august.
    • Ansvarlig for at administrasjon utfører revidering av planen.  

Ansv: Sosiallærer

Mitt valg

Om MITT VALG

Barn og unge lever sine egne liv. Ingen kan være til stede og gi dem råd i alle vanskelige situasjoner, men gjennom MITT VALG gjør voksne en innsats for å gi dem positiv selvfølelse og gode holdninger. Det hjelper dem å ta det riktige valget i avgjørende øyeblikk slik at de unngår risikoatferd som mobbing, bruk av rusmidler, nasking, radikalisering og vold.

Hva vi er

MITT VALG er et universelt forebyggende undervisningsprogram i sosial- og emosjonell kompetanse. Det dekker barn og unges utdanningsløp fra de starter i barnehagen til de avslutter videregående skole. Programmet brukes også i mange idrettslag.

MITT VALG eies av Stiftelsen Det er mitt valg, som er en del av Lions Norge. Stiftelsen er ansvarlig for utvikling og revidering av programmet, opplæring av profesjonelle instruktører, skolering av brukere og evaluering. Programmet er basert på Lions Quest som brukes over store deler av verden. Styret i Stiftelsen Det er mitt valg rapporterer til Lions Norge.

Vår visjon

Gode valg for et bedre samfunn

Vårt formål

MITT VALG gir barn og unge trygghet og kompetanse til å ta selvstendige valg og til å samhandle med andre.

Målene til MITT VALG

Gjennom langsiktig og systematisk bruk av MITT VALG…

  • utvikler barn og unge god sosial og emosjonell kompetanse.
  • bygger barn og unge relasjoner og utvikler vennskap.
  • forteller barn og unge om opplevelser og erfaringer.
  • bygges det gode og inkluderende lærings- og fritidsmiljøer.

Forsking

Forskning viser at det er en sammenheng mellom elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse, utviklingen av et godt skolemiljø og gode skoleresultater. Studier viser at et godt skolemiljø, hvor elever og lærere føler seg trygge, hvor det er lite mobbing og hvor orden blir oppretthold, legger til rette for læring og gode prestasjoner

Forskningssenteret CASEL ved Universitetet i Illinois fant en forbedring på 11 prosent på tester av fagkunnskaper hos elever som hadde fått sosial og emosjonell opplæring. Studier fra Finland og Sveits viser også sammenheng mellom regelmessig og langsiktig bruk av LQ og postitiv læringsmiljø. Resultatene viser at lærere som arbeider systematisk og kontinuerlig med MITT VALG i klasserommet får de beste resultatene.

Høgskolen i Oslo og Akershus startet i 2016 et forskningsprosjekt som skal måle effekten av MITT VALG. Studien involverer ansatte og elever ved 35 skoler rundt om i landet og vi gleder oss til å kunne dele resultatene i 2019.

Solidaritetsdag

 
god helg kø

    

Skjema