Zero et program mot mobing
Nulltoleranse overfor mobbing
Skulane har plikt til å arbeide for å tilby alle elevar eit godt og utviklande psyko-sosialt miljø utan mobbing. Likevel opplever meir enn 5 prosent av elevane i grunnskulen å bli mobba kvar veke eller oftare.
For å hjelpe skulane med å etablere eit godt arbeid mot mobbing inviterer Læringsmiljøsenteret skulane til å innføre skuleutviklingsprogrammet Zero. Sidan starten i 2003 har meir enn 400 skular i Noreg arbeidd med Zeroprogrammet. Eit godt resultat av arbeidet krev god, kontinuerleg innsats.
I programmet står nulltoleranse overfor mobbing sentralt. I tillegg handlar det om aktiv involvering i heile skulemiljøet og forplikting. Både tilsette, elevar og foreldra skal involverast slik at alle partar får eit eigarforhold til skulen sitt arbeidet mot mobbing.
Skulane opprettar ei prosjektgruppe som blir sentral i arbeidet med programmet. Læringsmiljøsenteret har utvikla materiell og støttar skulane med kurs, seminar, rettleiing og kartlegging av elevane si oppleving av mobbing på skulen.
Gjennom arbeidet med programmet skal dei tilsette på skulane lage ein eigen handlingsplan mot mobbing. Felles forståing og handling er viktig.
Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing.
Gausdal ungdomsskoles arbeid mot mobbing.
"Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid."
(Roland og Sørensen Vaaland, i "Zero, SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning", 2003 ).
Skolens arbeid mot mobbing beskrives i skolens handlingsplan.
Planen bygger på fire prinsipper:
-
- A - Avdekking av mobbing
- B - Prosedyre når mistanke om mobbing er tilstede
- C - Forebygging
- D - Kontinuitet
A. Avdekking av mobbing
Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket. Skolens prosedyrer for å avdekke eventuell mobbing av og blant elever:
-
- Innen 1. juni hvert år gjennomføres en undersøkelse for å avdekke trivsel/mistrivsel eller mobbing blant elevene ved skolen.
Ansv: Sosiallærer
Resultatene presenteres ovenfor ansatte ved skolen og FAU.
Ansv: Administrasjon/Sosiallærer
-
- Det gjennomføres elevsamtaler med alle elever minst en gang hvert halvår.
Ansv: Kontaktlærer
1. Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen
Innen 1. juni hvert år gjennomfører skolen en undersøkelse for å avdekke trivsel/mistrivsel eller mobbing blant elevene ved skolen.
Ansv: Sosiallærer
Resultatene presenteres ovenfor ansatte ved skolen og FAU.
Ansv: Administrasjon/Sosiallærer
2. Inspeksjon
-
- Område I: Kantine og gangareal som er i tilknytning til kantinen, inkl. toalettene ved sløydsalen.
- Område II: Alle andre områder inne på skolen unntatt biblioteket og gymbygget.
- Område III: Ute – viktig at den som har inspeksjon ute beveger seg rundt skolen.
- Område IV: Bibliotek – v/bibliotekar. (elevenes sikre område)
De ansvarlige for et område må oppsøke andre områder dersom det er få eller ingen elever tilstede.
a. Alle som har inspeksjon bærer gul lysvest som gjør dem synlige i skolegård/uteområde
-
- Ytterligere konkretisering: Dette gjelder også vikarer og andre ansatte som har tilsyn med enkeltelever. Eksterne vikarer skal bare unntaksvis ha inspeksjon.
-
- Generelle regler for vaktene
-
- Vaktene skal være presise, aktive og ha et godt overblikk.
-
- Inspektør i friminuttene orienterer kontaktlærere ved alvorlige hendelser ved vaktslutt og fører alle noteringer inn i klasseboka.
- Administrasjon sørger for å ta opp inspeksjon som tema på morgenmøte hver dag. Inspeksjonen skrives opp på tavlen på personalrommet. Det henger i tillegg inspeksjonsliste på personalrommet.
-
- Tilsyn i forbindelse med gymtimer
-
- Tilsyn i garderobe: Lærer skal være tilgjengelig.
-
- Lærer har ansvar for elevene så lenge timen varer.
d. Håndheving av ordensreglene
-
- Alle ansatte har ansvar for å håndheve ordensreglene.
3. Kommunikasjon lærer – elev – foresatte
-
- Skolens skjema – forberedelse til utviklingssamtale sendes hjem i forkant av samtalen. (mangler per i dag)
-
- I elevsamtaler stilles åpne spørsmål/lite "ja" og "nei"-spørsmål. Forklar hver elev at det å fortelle om mobbing ikke er å sladre.
- Innhent informasjon om eleven har opplevd mobbing på internett, chat og mobil.
Ansv: Kontaktlærer
B. Prosedyre når mistanke om mobbing er til stede
1. Informasjonsinnhenting gjennom observasjon av elever
-
- Dersom mistanke om mobbing, informeres alle ansatte på morgenmøte. Ansv: Administrasjon
- Foresatte til offer og mobber informeres per telefon snarest mulig samme dag.
Ansv: Kontaktlærer
-
- Ansatte skal være ekstra observante når mistanke om mobbing er til stede.
2. Informasjonsinnhenting gjennom samtale med antatt offer
-
- Det skal umiddelbart gjennomføres nødvendige samtaler med offer/mobber hver for seg. Det benyttes samtaleskjema L1-080413.
- Involverte skal være orientert om hva som skjer.
- Mobbeofferet skal ikke gjøres ansvarlig for prosessen.
- Administrasjon informeres.
3. Krav til skriftliggjøring av prosessen
-
- Undersøkelsen gjøres skriftlig og følges opp. Det benyttes skjema Adm. 1-080413.
- Dersom mobbesaken ikke blir løst etter tredje samtale, samt gjennomførte tiltak som beskrevet i undersøkelsen, skal skolen søke råd hos andre instanser.
Adm. 1-080413.
-
- Det fattes alltid et enkeltvedtak etter en undersøkelse i henhold til Opplæringsloven § 9 A; Adm. 2-080413
Ansv: Administrasjon
-
- Arbeid i etterkant av en mobbesak
- I oppfølgingssamtalen mellom skolen og foresatte/ offer benyttes samtaleskjema L1-080413.
- Problemløsning på individnivå og etterarbeid etter en mobbesak kan avdekke svakheter i systemet, som bør endres for å virke forebyggende. Det er derfor viktig at hver mobbesak avsluttes med en evaluering der administrasjonen sammen med ansatte drøfter hva organisasjonen kan lære av denne saken med tanke på å forebygge mobbing. Det arbeides i tillegg med ulike case i kollegiet.
Ansv: Administrasjon/Kontaktlærer
C. Forebygging –
Alle elever skal oppleve et godt skolemiljø
Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til enkeltelever pågår kontinuerlig og har høy kvalitet:
-
- Elevsamtaler og samtaler i klassen.
Ansv: Kontaktlærer
-
- Gjennomføre Zero-aktiviteter og Det er mitt valg i klassen.
Ansv: Kontaktlærer/Sosiallærer/Zero-gruppa/Zero-agentene
-
- Relasjon lærer - klasse
-
- Lærer utøver tydelig ledelse på en slik måte at klasserommet oppleves som et trygt sted for alle elevene.
Ansv: Lærer
-
- Relasjon elev - elev
-
- Elevene i klassen tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det bra på skolen.
Ansv: Eleven
-
- Relasjon lærer-foresatte
-
- Relasjonen mellom lærer og den enkelte elevs foresatte er preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje. Det forutsettes jevnlig kontakt mellom hjem og skole. Vi ønsker at både skolen og foresatte skal ha en lav terskel for å ta kontakt.
-
- Minimum to utviklingssamtaler per år
- Kontakt ved behov via e-post, tlf eller brev
- Ved behov kan kontaktlærer og foresatte inngå spesialavtaler om tettere oppfølging.
Ansv: Kontaktlærer
-
- Skolens samarbeid med hjemmet
-
- Skolen har et åpent og aktivt samarbeid med de foresatte som gruppe og som enkeltpersoner.
- Skolens administrasjon stiller på FAU-møter ved behov.
- Mobbing som tema blir tatt opp på foreldremøtene.
Ansv: Administrasjon
5. Overgang barneskole/ungdomsskole/skolestart
Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen skal være mest mulig forutsigbar, slik at det blir en trygg og positiv skolestart for elevene.
-
- Februar: Kartlegging av elevgruppen i samråd med den enkelte barneskole og PPT.
Ansv: Spes. ped. koordinator
-
- April/mai: Representanter fra ungdomsskolen besøker barneskolene. Ansv: Sosiallærer og inspektør
- Mai/juni: Overgangsmøte IOP elever.
Ansv: Spes.ped. koordinator
-
- Ungdomsskolen samarbeider med kontaktlærere i 7. trinn angående sammensetting av klasser.
Ansv: Sosiallærer/Inspektør
-
- Juni: Elevbesøk til GUS.
Ansv: Sosiallærer/Inspektør/Trinnleder
-
- Juni: Foreldremøte nytt 8. trinn GUS. Informasjonsskriv deles ut.
Ansv: Administrasjon
-
- Aug: 1. skoledag skal alle ansatte ha et ekstra fokus på trygghet, og sørge for at dagen blir en positiv opplevelse for alle. Elevene mottar et informasjonsbrev fra skolens administrasjon.
Ansv: Administrasjon
-
- Aug/Sept: Foreldremøte 8. trinn GUS.
Ansv: Administrasjon
-
- Sept: Møte mellom kontaktlærere barneskolen og ungdomsskolen.
Ansv: Trinnleder
6. Sikring av skolens områder
-
- Skolen gjennomfører årlig vernerunde med fokus på det psykososiale miljøet.
Ansv: Administrasjon
D. Kontinuitet
Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing foregår kontinuerlig.
Ansv: Alle ansatte
-
- Årlig revidering
-
- For å sikre kontinuitet i tiltak for å forebygge og avdekke mobbing settes faste tiltak på skolen inn i årsplanen.
- Årsplanen består av 2. halvårsplaner som utarbeides i august og januar.
- Årshjulet er tema på en planleggingsdag før skolestart om høsten.
Ansv: Administrasjon
-
- Zerogruppa lager et eget årshjul med Zero-aktiviteter som hvert år skal være klart i løpet av august.
- Ansvarlig for at administrasjon utfører revidering av planen.
Ansv: Sosiallærer
Mitt valg
Om MITT VALG
Barn og unge lever sine egne liv. Ingen kan være til stede og gi dem råd i alle vanskelige situasjoner, men gjennom MITT VALG gjør voksne en innsats for å gi dem positiv selvfølelse og gode holdninger. Det hjelper dem å ta det riktige valget i avgjørende øyeblikk slik at de unngår risikoatferd som mobbing, bruk av rusmidler, nasking, radikalisering og vold.
MITT VALG er et universelt forebyggende undervisningsprogram i sosial- og emosjonell kompetanse. Det dekker barn og unges utdanningsløp fra de starter i barnehagen til de avslutter videregående skole. Programmet brukes også i mange idrettslag.
MITT VALG eies av Stiftelsen Det er mitt valg, som er en del av Lions Norge. Stiftelsen er ansvarlig for utvikling og revidering av programmet, opplæring av profesjonelle instruktører, skolering av brukere og evaluering. Programmet er basert på Lions Quest som brukes over store deler av verden. Styret i Stiftelsen Det er mitt valg rapporterer til Lions Norge.
Vår visjon
Gode valg for et bedre samfunn
Vårt formål
MITT VALG gir barn og unge trygghet og kompetanse til å ta selvstendige valg og til å samhandle med andre.
Målene til MITT VALG
Gjennom langsiktig og systematisk bruk av MITT VALG…
- utvikler barn og unge god sosial og emosjonell kompetanse.
- bygger barn og unge relasjoner og utvikler vennskap.
- forteller barn og unge om opplevelser og erfaringer.
- bygges det gode og inkluderende lærings- og fritidsmiljøer.
Forsking
Forskning viser at det er en sammenheng mellom elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse, utviklingen av et godt skolemiljø og gode skoleresultater. Studier viser at et godt skolemiljø, hvor elever og lærere føler seg trygge, hvor det er lite mobbing og hvor orden blir oppretthold, legger til rette for læring og gode prestasjoner
Forskningssenteret CASEL ved Universitetet i Illinois fant en forbedring på 11 prosent på tester av fagkunnskaper hos elever som hadde fått sosial og emosjonell opplæring. Studier fra Finland og Sveits viser også sammenheng mellom regelmessig og langsiktig bruk av LQ og postitiv læringsmiljø. Resultatene viser at lærere som arbeider systematisk og kontinuerlig med MITT VALG i klasserommet får de beste resultatene.
Høgskolen i Oslo og Akershus startet i 2016 et forskningsprosjekt som skal måle effekten av MITT VALG. Studien involverer ansatte og elever ved 35 skoler rundt om i landet og vi gleder oss til å kunne dele resultatene i 2019.
Solidaritetsdag
Solidaritetsdag - Gausdal ungdomsskole
Palmarejo –prosjektet er navnet på vårt prosjekt. Det kom i stand etter at en gruppe studenter fra HiL dro til Den dominikanske republikk på studietur i februar 2008. Der fikk de inntrykk det var umulig å slette fra hukommelsen.
De besøkte en ”Batey”, Palmarejo, en times kjøretur fra hovedstaden Santo Domingo. I en batey bor haitianske innvandrere med sine familier. DR er et fattig land, men Haiti er enda fattigere. Dette fører tusenvis av haitiere over grensen for å prøve å skaffe seg arbeid. De fleste av dem kommer illegalt, fordi det er nesten umulig å skaffe de nødvendige 200 dollarene det koster å komme seg over grensen på lovlig vis.
Fordi de haitiske arbeiderne er i DR på ulovlig grunnlag, er heller ikke deres barn registrert i noe manntall der. De har ikke personnummer og heller ikke krav på noen form for ytelser fra staten, slik som skolegang eller helsevesen. Disse barna finnes ikke.
* Uten identitet får du ikke gå på skole og lære å lese
* Uten identitet kan du ikke gå til legen når du er syk 
* Uten identitet kan du ikke gå til politiet og anmelde
en voldtekt eller kidnapping
* Uten identitet blir du ikke meldt savnet om du
forsvinner
* Uten identitet er det ingen som tar seg av deg om
mor og far blir borte
* Uten identitet kan du ikke søke på en vanlig jobb
* Uten identitet får heller ikke dine barn noen identitet
Studentene bestemte seg for å gjøre en innsats for å hjelpe til med å gi disse fattige og ”identitetsløse” barna mulighet til å lære å lese og skrive, og med det gi dem en ballast som de kan dra nytte av når de en dag skal møte det dominikanske samfunnet. Vi samler derfor inn penger til videre drift av skolen, undervisning, skolebøker og mat.
Så langt har studentene fra HiL drevet med innsamling av penger som skal gå til den lille skolen, som heter Anaisa. De har opprettet en bankkonto og dannet en styringsgruppe som skal koordinere arbeidet som blir gjort for Palmarejo, samt være kontaktpersoner mellom prosjektet og MUDHA.
MUDHA er en organisasjon av dominikansk-haitiske kvinner som prøver å gjøre en innsats for å forandre situasjonen for haitiere i den Dominikanske Republikk.
I Palmarejo driver MUDHA en liten 4-årig skole for barna i Bateyen. Målet er å lære disse barna grunnleggende ferdigheter og gi dem selvtillit og styrke til å kunne få et verdig liv.
I 2008 sto skolen i fare med å bli nedlagt. Etter en studietur for norske spansklærere samme år fødtes som sagt ideen til dette humanitære prosjektet. Gjennom en rekke innsamlingstiltak har vi både opprettholdt og videreutviklet skoletilbudet.
VI KAN HJELPE
Det er et kontinuerlig behov for penger for å holde liv i skolen i Palmarejo. Vi kan ikke ta mål av oss til å dekke alt. Men om vi kan bidra med såpass mye at den lille skolen overlever, har vi muligens gjort en forskjell.
Vi på GUS har bestemt oss for å være med og støtte prosjektet.
Gausdal ungdomsskole har tidligere vært med på Operasjon dagsverk. Etter at en av våre lærere var med på studieturen til Den dominikanske republikk i 2008, ønsket vi å støtte dette prosjektet i åra framover. Vi får kontinuerlig tilbakemelding på hva pengene blir brukt til og hvordan det går med skolen. Vi tror at å støtte ett prosjekt over tid kan være motiverende. Gausdal ungdomsskole er en av de største bidragsyterne i dette prosjektet, og uten vår innsats kunne ikke skolen ha drevet sånn som den gjør i dag. ALLE pengene vi samler inn går direkte til denne skolen og disse barna. Ikke noe av pengene blir brukt til administrasjon av prosjektet.
Prosjektet kan dere følge på nettsiden: www.palmarejoinfo.wordpress.com
Her blir det lagt ut ny informasjon hver måned.
Vil dere vite mer, så ta gjerne kontakt med skolen.
